From Wikipedia, the free encyclopedia
Ulfberht er en transkripsjon av «+VLFBERHT+», funnet på germanske sverd fra 700- til 1000-tallet. Omtrent 170 sverd med denne inskripsjonen, eller varianter av den, er funnet i Europa - de fleste i Skandinavia.[1] Inskripsjonen kan være et slags varemerke eller et familienavn.[2]
Handelsveien Volga-ruten, ble stengt på 1000-tallet av russere, og sverdprodusentene ble dermed hindret i å skaffe digelstål brukt i produksjon av sverdet.[3] Karboninnholdet i digelstål som ble laget i India, Persia, og Sentral-Asia lå omtrent på 1,2 % og noen ganger så høyt som 1,6 %. Slik høykarbon stål, er en hypoeutektisk legering og trenger ingen varmebehandling.[4]
Flere varianter finnes av inskripsjonen, blant annet +VLFBERHT+ og VLFBERH+T.[5] Korsene som er en del av inskripsjonene kan tyde på at sverdenes produksjonssted var styrt av presteskap eller abbed.[5] «Ulfberht» er muligens navnet til personer som hadde hovedansvaret for produksjonen av disse sverdene. Smeder, i likhet med størstedelen av befolkningen, var analfabeter. Derfor er det tvilsomt at «Ulfberht» er navnet på smeder som laget disse sverdene.[5]
Forfalskninger ble laget i samtiden, men hver av disse har en tredjedel av mengden med karbon som de ekte sverdene har.[3] Forfalskningene inneholder ikke digelstål i motsetning til de ekte sverdene.[3]
Sverdene har en «blodrenne» på hver side av sverdbladet.[1] Tykkelsen på sverdet er 3 millimeter mellom de to blodrennene.[1]
De ekte sverdene har for det meste blitt funnet i elver.[3] Alan Williams finner det sannsynlig at et sverd har endt opp i en elv ved at noen på vei hjem har falt i elv mens de har vært beruset på alkohol, og da mistet sitt sverd.[3]
De fleste av disse sverdene har en form tilhørende type 10 (type X) i Oakeshott-klassifiseringen.
I en bok av 2012 forklarer Alan Williams at hyperectoid steel har karboninnhold over 0,8 % («gruppe én»); eutectoid steel - rundt 0,8 % («gruppe to»). Sverd med kant av herdet stål med som oftest rundt 0,8 % karboninnhold, ligger rundt en kjerne av jern («gruppe tre»); kant av uherdet stål med som oftest rundt 0,4 % karboninnhold ligger rundt en kjerne av jern («gruppe fire») ; jernklinger har karboninnhold mindre enn 0,2 % («gruppe fem»).[6]
Hardheten til reint jern ligger på rundt 100 på skalaen til Vickers hardhetstest, der måleenhetene er «kg.mm -2».[4] «Ved å absorbere nok karbon til at man lager stål med et karboninnhold på 0,8 %, kalt et eutektoisk stål, så kan hardheten øke til 250 VPH».[4]
Anders Lorange mente at kvaliteten på et sverd var avhengig av karboninnholdet.[7]
Sverd som regnes å høre til kategorien med inskripsjonen +VLFBERH+T:
«Gruppe A» har disse sverdene, for enkelhets skyld, blitt kalt av Alan Williams.[2] «Av disse 14 sverdene er ni lagd av hypereutektoisk stål, og et tiende sverd kan også ha vært det. De andre er lagd av eutektoisk stål» som kan stamme fra et stål som er hypereutektoisert et annet sted.[11] Ikke alle kjente Ulfberht-sverd er blitt undersøkt av Williams.
Sverd med inskripsjonen +VLFBERHT + kalles i blant «gruppe B» Ulfberht-sverd. Disse «Ulfberht»-sverd har inskripsjon med samme stavemåte, men med et kors etter bokstaven T (dvs. +VLFBERHT + ). Disse har en metallurgi som er annerledes fra sverd i gruppe A, men innbyrdes har de likhetstrekk.[12]
Sverd i gruppe B har likhet i produksjonsmåte, hardhet, og variant av stavemåte. Likhetene kan tyde på at disse sverd kom fra ett særskilt verdsted, der man prøvde å kopiere klinger med et høyt karboninnhold lik dem som kom fra det opprinnelige «Ulfberht»-verkstedet.[13] «Den skarpe eggen som kunne skapes kunne godt ha lurt en mindre kyndig kunde, men med dybde på kun noen millimeter ville eggen ikke tåle å bli slipt mange ganger».[13]
Sverd tilhørende gruppe C og -D, i Alan Williams kategorisering, stammer heller ikke fra det opprinnelige «Ulfberht»-verkstedet.[11]
Gruppe C:
Gruppe D:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
