Tyson Fury

Tyson Luke Fury (født 12. august 1988 i Wythenshawe i Stor-Manchester) er en britisk bokser av irsk opphav i tungvektklassen. Han ble ubestridt tungvektsmester efter å ha slått Vladimir Klitsjko på poeng i en kamp om verdensmestertitlene i World Boxing Association (WBA), International Boxing Federation (IBF) og World Boxing Organization (WBO) den 28. november 2015.^[7][8] Han ble også anerkjent som tungvektsmester av International Boxing Organization (IBO) og The Ring. Den 12. oktober 2016 sa Fury fra seg titlene i kjølvannet av undersøkelser omkring mulig dopingbruk og hans fysiske forfatning.^[9] Den 22. februar 2020 seiret Fury over Deontay Wilder ved teknisk knockout halvveis ut i syvende runde og ble derved WBC-tungvekstmester. De to hadde møttes 1. desember 2018, men denne kampen endte uavgjort.^[10][11][12]

Tyson Fury Tidligere ubestridt verdensmester i tungvektsboksing
Født		Tyson Luke Fury 12. aug. 1988[1][2] (36 år) Manchester
Beskjeftigelse		Bokser, idrettsutøver
Ektefelle		Paris Fury[3]
Søsken		Tommy Fury[4]
Nasjonalitet		Storbritannia
Utmerkelser		WBO-tungvektsmester (2015–2016) (neste: Joseph Parker, forrige: Vladimir Klitsjko) The Ring magazine Comeback of the Year (2018)
Høyde		2,06 m[5]
Vekt		111,6 kg[6]
Antall kamper		31 (23. februar 2020)[5]
Seire		30
Tap		0
Uavgjort		1
Seire ved KO		21
Vektklasse		Tungvekt
Rekkevidde		216 cm[5]
Stil		Ortodoks[5][Note 1]
Nettsted		https://tyson-fury.com/
Tyson Fury på Commons

Efter en amatørkarriere for både Storbritannia og Irland, hvor han blant annet ble ABA-mester i 2008, begynte han som profesjonell samme år. Han har vært ubeseiret frem til november 2015, har vært britisk og engelsk mester to ganger og er tidligere irsk og commonwealth-mester i tillegg til å ha vært WBOs Inter-Continental-mester.^[13]

Han er kjent både for sine show-pregede opptrinn^[14][15] og sin seriøse tilnærming til selve idretten.^[16] Han var allerede europeisk tungvektsmester før han møtte og beseiret Vladimir Klitsjko på poeng i en kamp om verdensmestertitlene i WBA, IBF og WBO den 28. november 2015.^[17] Den 23. april 2022 beseiret han Dillian Whyte med en knockout i sjette runde, og beholdt derved WBCs tungvektsbelte.^[18]

Fury har vært svært kritisk til det han omtaler som et misbruk av dopingmidler innen idretten.^[19]

Bakgrunn

Fury avstammer fra irske travellers. Hans far John «Gypsy» Fury, ga sønnen fornavn efter bokseren Mike Tyson, som var på toppen av sin karriere på 1980-tallet. Familien har en lang forhistorie med såkalt «bare-knuckle boxing», en uoffisiell bokseform uten idrettens vanlige sikkerhetsutstyr.^[20] Hans farfar og far kom fra Tuam, et lite tettsted i County Galway (Vest-Irland), mens hans mor ble født i Belfast.^[21][22] Han er en fetter av WBOs verdensmester i mellomvekt, Andy Lee og tungvektsbokseren Hughie Fury.^[23]

Noter

1. Fury kan også skifte til southpaw under kampene. Se f.eks. «Boxing: Tyson Fury halts Dereck Chisora in one-sided heavyweight rematch» (på engelsk). Sky Sports. 30. november 2014. Besøkt 29. november 2015. «Fury switched to southpaw in the second, lashing his confused foe with left hands» og Bryan Armen Graham (19. februar 2020). «Tyson Fury holds the edge over Deontay Wilder before rematch» (på engelsk). The Guardian. Besøkt 20. februar 2020. «He can operate out of a southpaw or orthodox stance»