Tusenbeinkreps
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Tusenbeinkreps (Sarsoctraca, Anostraca) er en gruppe av bladfotinger (på nivå av både underklasse og orden) og er små, stort sett planktoniske krepsdyr som hovedsakelig lever i ferskvann eller brakkvann. På engelsk kalles de «fairy shrimp». Tusenbeinkrepsene er vanligvis 6-25 mm lange, men opp til 17 cm er registrert.[1] De fleste artene har 20 kroppsledd, med i alt 11 par nesten helt like, svært tynne bladformede ben (phyllopoder) som brukes både til å svømme med og til respirasjon som en slags gjeller. Kroppen mangler omsluttende skallpanser.[2] Tusenbeinkreps har en todelt livssyklus, de klekkes om sommeren og lever om lag 1-2 måneder som larver, og deretter knapt like lenge som forplantningsdyktige krepsdyr. Arter i norske fjellvann har typisk 30-45 dager over hver av de to syklusene. Den vanligste artsgruppen er Artemia.
| Tusenbeinkreps | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Anostraca, Sarsostraca Sars, 1867 | |||
| Populærnavn | |||
| tusenbeinkreps | |||
| Hører til | |||
| bladfotinger (Branchiopoda), krepsdyr, leddyr (Artropoda) | |||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 9, eller 310 | ||
| Habitat: | Plankton i ferskvann | ||
| Inndelt i | |||
Tusenbeinkreps lever i små dammer og saltsjøer hvor eggene kan overleve lange tørkeperioder. Utbredelsen spenner over flere kontinenter, fra ørkener til Antarktis. De svømmer med ryggen ned, og filtrerer vannet eller skraper stein for å finne føde. De er en viktig matkilde for mange fisk og fugler (blant annet flamingo), og kan brukes som fiskefôr.[3] Eggene kan klekkes i vann og larvene brukes da ofte som mat i akvarium.[4]
Gruppen ble første gang beskrevet av den norske havforskeren Georg Ossian Sars i 1867. Den inneholdt tidligere 8 familier og 26 slekter, men i nyere tid tenderer forskningen til å regne bare en familie og en slekt under gruppen, mens de øvrige 7 familiene muligens vil tilordnes gruppen via underordner.
Av gruppen er det observert fem ferskvannsarter i Skandivania.[5] Tre av artene lever i elver og vann i Norge: Langhalet tusenbeinkreps (Branchinecta paludosa ) lever i Nord-Norge og i høyere strøk i Sør-Norge ned til 1100 moh. Korthalet tusenbeinkreps (Polyartemia forcipata) finnes i fjellvann i Nord-Trøndelag og Nord-Norge. Sørlig tusenbeinkreps (Tanymastix stagnalis) ble funnet i Norge etter 2010, og kun på få steder i fjellvann i Møre og Romsdal. Den blir 6-10 mm lang.
Før ca. 2010-2013 var tusenbeinkreps (Anostraca) en av fire hovedgrupper av bladfotinger[6]. Tidligere regnet man 8 familier med 300 arter.[7] Etter en omfattende revisjon (2016) delt inn i to underklasser: «bladfotinger» (Phyllopoda) og «tusenbeinkreps» (Sarsostraca), hvor Anostraca tilhører sistnevnte. En omfattende systematikk ble revidert og presentert i World Register of Marine Species (WoRMS) i 2016.[8]
Nedenfor gjengis eldre taksonomi fra før 2013, med angivelse for enkelte grupper hvordan de ble behandlet etter den nye systematiseringen.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
