Turingtest

Turingtest, etter Alan Turing, er en test for å sjekke om en datamaskin kan utøve intelligent adferd. Alan Turing offentliggjorde i oktober 1950 en artikkel «Computing machinery and intelligence» i tidsskriftet Mind hvor han beskrev en test for å sjekke en maskins muligheter for å utføre en menneskelignende samtale, men det var først senere at testen fikk navn etter ham.

Skissemessig oppsett for turingtest, vedkommende som er «dommer» sitter nederst, øverst i skissen er en datamaskin og et menneske

Turingtesten er en adferdstest, hvor man sier at hvis maskinen opptrer intelligent, så er den også intelligent, med alt hva det innebærer. Påstanden har innebygde problemer,^[hvilke?] noe også Turing selv innrømmet.

I enkelhet gikk Turingtesten ut på at et menneske («dommeren») kommuniserer med en datamaskin eller et annet menneske ved hjelp av kun tastatur og skjerm. Kommunikasjonen kan være om alle mulige tema, og vare mange timer. Dommeren kan ikke se om det er en maskin eller et menneske som skriver på den andre terminalen. Hvis dommeren ikke kan avgjøre om den eller det vedkommende kommuniserer med er en maskin eller et menneske, sier Turing at maskinen har bestått testen og må regnes som intelligent.

Ingen maskin har hittil vært i nærheten av å klare turingtesten. Alan Turing selv trodde at en maskin skulle klare en tidsbegrenset test rundt århundreskiftet (i 2000), men ble ikke sannspådd. Det har vist seg å være langt vanskeligere å lage intelligente datamaskiner enn det han og andre forestilte seg i årene rundt 1950.

Turing mente at den menneskelige hjerne hadde en hukommelse på ca. en milliard tegn og rundt en milliard operasjoner per sekund. Flere forskere mener i dag at dette var et estimat som lå minst en million ganger for lavt. Man regner nå^[når?] ofte at menneskehjernen har 10¹⁶ (ti millioner milliarder) operasjoner per sekund og ca. 10¹⁶ biters lager.^{[trenger referanse]}

Det er selvfølgelig ikke bare å lage kraftige nok datamaskiner for å lage intelligens. Man må også lage de riktige programmene, og dette kan ta flere tiår. Ray Kurzweil har veddet på at en datamaskin vil være intelligent og klare turingtesten innen 2030. De fleste eksperter synes å mene at selv dette er for tidlig.

8. juni 2014 meldte imidlertid Dagbladet at dataprogrammet "Eugene Goostman" kjørt på en "superdatamaskin" utviklet av russiskfødte Vladimir Veselov (USA) og ukrainske Eugene Demtsjenko (Russland) 7. juni 2014 som den første (fem maskiner ble testet), skal ha bestått Turing-testen ved å overbevise juryen om at den er et menneske, en 13 år gammel gutt.^[1]

Se også

• CAPTCHA
• Ideologisk Turing-test

Referanser

1. «Dataprogram besto Turing-testen». Dagbladet.no. Besøkt 11. desember 2016.