Trofisk kaskade

Trofisk kaskade er en kraftig indirekte interaksjon som kan kontrollere et helt økosystem, positivt eller negativt. Fenomenet kan oppstå når toppkonsumenter i et næringsnett undertrykker overfloden av, eller endrer atferden til, byttedyrene, for derigjennom å frigjøre det neste trofiske nivået for andre predatorer (eller det neste trofiske nivået for planteetere). For eksempel, om bestanden av rovfisken gjedde øker i en innsjø, så vil bestandene av mindre byttefisk, som eter dyreplankton, som regel bli redusert. Det kan føre til en økt mengde med dyreplankton, som igjen vil resultere i at biomassen til dyreplanktonets bytte, fytoplankton, igjen reduseres. Og blir de mindre fytoplankton, så blir det mindre dyreplankton, som fører til reduserte bestander med mindre byttefisk, og derav mindre mat til gjedda.

Illustrasjonen viser en trofisk kaskade der toppkonsumenten fjernes og populasjonen av hjortedyr kan vokse ukontrollert og forårsake overbeiting på primærkonsumentene.

Havoter er en essensiell art for en sunn tareskog utenfor kysten av San Clemente Island i Kanaløyene, der sjøpiggsvin ellers vil dominere og ødelegge balansen i økosystemet, med dertil enorme følger for fisken.

Teorien om trofiske kaskader har ført til ny forskning i mange av økologiens nisjer. Fenomenet har også stor betydning for forståelsen av hva som skjer, når man fjerner toppkonsumenter fra næringskjeden, noe mennesker har gjort og fortsatt gjør mange steder i verden, gjennom jakt, fiske og ødeleggelse av habitatene.

En topp-ned kaskade (topp-ned kontroll) er en trofisk kaskade som kan oppstå når næringskjeden eller næringsnettet forstyrres, gjennom at toppkonsumenten, tertiærkonsumenter eller sekundærkonsumenter blir borte. Det motsatte, en bunn-opp kaskade (bunn-opp kontroll), kan oppstå dersom en primærprodusent eller en primærkonsument blir borte, slik at det blir en gjennomgående reduksjon i den aktuelle populasjonen.

Teori

Aldo Leopold (1945) krediteres vanligvis for den første teorien om trofiske kaskader, basert på hans observasjoner av hjortedyrenes overbeiting i fjellskråningene etter at ulven ble utryddet.^[1] Leopold bruke imidlertid aldri terminologien «trofisk kaskade». Hairston, Smith & Slobodkin (1960) blir vanligvis kreditert for at teorien ble introdusert i vitenskapelig sammenheng, men heller ikke de benyttet terminologien «trofisk kaskade».^[2]

Kritikk

Teorien om trofiske kaskader er på ingen måte kontroversiell, men økologer og forskere har lenge diskutert hvor allestedsnærværende de er. Hairston, Smith & Slobodkin argumenterte for, at terrestriske økosystemer, som en regel, oppfører seg som en trofisk kaskade med tre trofiske nivåer, noe som utløste en øyeblikkelig kontrovers.^[2] Noe av kritikken mot Hairston, Smith & Slobodkins modell (og senere av Oksanens modell^[3]) var:

• Planter har en rekke forsvarsmekanismer mot planteetere, og disse forsvarsmekanismene bidrar til å redusere beitetrykket på plantepopulasjonene.^[4]
• Populasjonene med planteetere kan være begrenset av andre faktorer enn mat og predasjon, som hekkeplasser og tilgjengelighet til områder.^[4]
• For at trofiske kaskader skal være allestedsnærværende, så må samfunnene fungere som næringskjeder, med diskrete trofiske nivåer. De fleste samfunn har imidlertid komplekse næringsnett. I et virkelig næringsnett blir konsumentene ofte matet fra flere tropiske nivåer (altetere), og mange organismer endrer dietten etter hvert som de blir større. Dessuten forekommer kannibalisme, og noen konsumenter blir gitt ressurser fra utsiden av lokalsamfunnet. Alt dette er med på å skape uklarheter mellom de trofiske nivåene.^[5]

Referanser

1. Susan L. Flader (1994) «Thinking like a mountain: Aldo Leopold and the evolution of an ecological attitude toward deer, wolves, and forests». Univ of Wisconsin Press, 1994. p. 320. ISBN 978-0299145033
2. Hairston, NG; Smith, FE; Slobodkin, LB (1960). "Community structure, population control and competition". American Naturalist. 94: 421–425. doi:10.1086/282146.
3. Oksanen, L; Fretwell, SD; Arruda, J; Niemala, P (1981). "Exploitation ecosystems in gradients of primary productivity". American Naturalist. 118: 240–261. doi:10.1086/283817.
4. Murdoch, WM (1966). "Community structure, population control, and competition – a critique". American Naturalist. 100: 219–226. doi:10.1086/282415.
5. Polis, GA; Strong, DR (1996). "Food web complexity and community dynamics". American Naturalist. 147: 813–846. doi:10.1086/285880.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.