Totalforsvaret er det militære forsvaret og den sivile beredskapen i Norge.[1] Det omfatter den gjensidige støtten og samarbeidet mellom Forsvaret og det sivile samfunn for for å forebygge, planlegge for, og håndtere kriser i fred, sikkerhetspolitiske kriser, væpnet konflikt og krig.[2]
Konseptet ble utviklet under andre verdenskrig, og under Den kalde krigen var hovedtanken at det sivile samfunnets ressurser skulle kunne tas i bruk for å støtte militæret i krisetid. Siden 1990 har dette blitt snudd. I dag er hovedtanken vel så mye at militærets ressurser og kapasiteter skal kunne støtte oppom det sivile samfunnet.[3]
Totalforsvaret handler også om hvordan hver enkelt kan ta vare på seg og sine ved å følge myndighetenes råd om egenberedskap hjemme.[4]
Modernisering av totalforsvaret
I 2016 etablerte Regjeringen Solberg et program for å modernisere totalforsvaret og samfunnets motstandsdyktighet.
Siden Den kalde krigens slutt hadde mye av fokuset vært vært rettet mot Forsvarets muligheter til å bistå det sivile samfunnet i kriser. Men som følge av endringene i det sikkerhetspolitiske bildet, var det nå behov for å fornye og styrke sivile myndigheters og det sivile samfunnets støtte til Forsvaret.[5]
Sikkerhetspolitiske utfordringer
I det internasjonale utfordringsbildet er dette en del av bakgrunnen for moderniseringen:
- Det internasjonale sikkerhetspolitiske bildet er i endring.
- NATO og Norge retter større oppmerksomhet mot egne territorium.
- Norge har behov for å rette oppmerksomheten mot scenarioene som er «For stort for Norge – for lite for NATO».
- Forsvaret trenger støtte fra, og samvirke med, det sivile samfunnet.
- Hybride utfordringer visker ut skillet mellom militære og sivile problemstillinger.
- Økende utfordringer innen cyberdomenet (cyberangrep).
- Norge og norske interesser er utsatt for fremmed etterretningsvirksomhet og industrispionasje som kan ha et stort skadepotensiale.[6][7]
Koronaviruspandemien i 2020
Utdypende artikkel: Norge under koronaviruspandemien i 2020
Under koronaviruspandemien i 2020 ble totalforsvaret mobilisert.[8]
For å begrense smitten iverksatte regjeringen og andre offentlige myndigheter den 12. mars de sterkeste og mest inngripende tiltakene noensinne i fredstid.[9]
Heimevernet ble satt inn ved en rekke grenseoverganger mot Sverige og Finland[10] med grensekontroll for å støtte politi og Tolletaten med utvidet grensekontroll.[11].[12] Sivilforsvaret og Heimevernet ble mobilisert ved flere flyplasser i landet for å støtte med informasjon og grensekontroll.
Flere avdelinger fra Forsvaret og Sivilforsvaret bidro med telt til flere sykehus. De ble benyttet som en del av akuttmottaket.[13] Frivillige organisjoner bisto blant annet på sykehus, flyplasser og havner. De hjalp også til med drift av beredskapsambulanser[14], utkjøring av dagligvarer til mennesker i karantene og andre behov i lokalsamfunnene.[15]
På grunn av høyt forbruk av smittevernutstyr oppfordret Helsedirektoratet til nasjonal dugnad for å skaffe nok utstyr, og mange bedrifter gav fra seg sine lagre med relevant utstyr.[16][17]
Kritiske samfunnsfunksjoner
NATOs komite for sivil beredskapsplanlegging har etablert syv forpliktende krav til medlemslandene:
- Sikre kontinuitet for styresmaktene og kritiske offentlige tjenester
- Sikre en robust kraftforsyning
- Sikre evnen til å håndtere ukontrollert forflytning av mennesker
- Sikre robust mat- og vannforsyning
- Sikre evnene til å håndtere masseskadesituasjoner
- Sikre robuste sivile kommunikasjonssystemer
- Sikre robuste transportsystemer[18]
Egenberedskap
Høsten 2018 sendte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ut brosjyren «Du er en del av Norges beredskap» til alle norske husholdninger, der de oppfordrer husstander til å ha ressurser som mat, vann, batterier, lommelykter, og kokeapparater i hjemmene sine, slik at man kan klare seg selv i opptil tre døgn.[19]
DSB arrangerer årlig Egenberedskapsuka. Målet med kampanjeuken er at innbyggerne skal bli bedre forberedt på å klare seg selv i ulike kriser.[20]
Se også
- Forsvaret, den militære delen av den norske statsmakten.
- Sivilforsvaret, avdeling i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Statens sivile forsterkningsressurs som har sitt viktigste oppdrag i å beskytte sivilbefolkningen.
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
