From Wikipedia, the free encyclopedia
Titus Oates (født 15. september 1649 i Oakham i Rutland i England, død 12. juli 1705 i London) var en engelsk eventyrer og angiver, kjent for å ha diktet opp The Popish Plot. Ett av hans tilnavn skulle bli Titus the Liar.
Titus Oates var sønn til en anabaptistisk predikant. Han ble sendt til Merchant Taylors' School i Northwood, og fortsatte studiene i Cambridge ved Gonville and Caius College og ved St John’s College.
Han ble etterhvert for en tid prest i den engelske (anglikanske) kirke. Han ble presteviet og ble farens assistent som forkynner, men gjorde seg i 1674 umulig ved et ærekrenkende falsk angiveri. Han røk imidlertid snart ut på grunn av angivelig gudsbespottelse og homoseksualitet.
Noe senere var han hjelpeprest i menigheten Bobbing i Kent. Men også herfra ble han fjernet på grunn av gudsbespottelse og angivelig homoseksualitet.
Han ble derpå kapellan for protestantene blant den katolske hertugen av Norfolks folk og begynte som sådan i angiverhensikt å spionere på sine katolske omgivelser.
I samforstand med en overspent anglikansk prest, Israel Tonge, gikk han hyklende i 1677 over til den katolske tro og besøkte jesuittkollegiene i Valladolid og Saint Omer.
Han ble fordrevet fra disse, og vendte sommeren 1678 tilbake til hjemlandet og satte samme, i samråd med Tonge, et detaljert angivelseskrift om en forment romersk-katolsk sammensvergelse mot Karl IIs liv. Innblandet i en del sanne opplysninger og iakttagelser forekom det blant Oates bevismateriale oppdiktede påstander og forfalskede dokumenter i rikt monn.
Kongen selv, som gjennom en av sine fortrolige, Christopher Kirkby, i august samme år fikk del av «opplysningene», trodde ikke på denne eventyrlige historie om et jesuittmøte som skulle ha besluttet at han skuylle ryddes av veien av et par jesuitter og noen betalte banditter, og at det så skulle følges opp med en fransk invasjon på Irland, og av massakrer av protestantene og et jesuittisk skerkkvelde under hertugen av Yorks styre.
I rådet fant man derimot Oates angivelser sannsynlige, og da den dommer som Oates hadde fremlagt angivelserne for, sir Edmund Berry Godfrey, den 12. oktober plutselig døde (usikkert om han ble myrdet eller begikk selvmord), oppstod en allmen panikk, under hvilken selv de urimligste rykter vant tiltro. Massearrestasjoner fulgte, parlamentet tok upp saken med feberaktig iver, nye menedervitner fremtrådte.
Oates utgav oppildnende skrifter om saken, og innen prosessraseriet la seg i 1681, beregnes det at han han hadde medvirket tll 35 justismord.
Hans forsøk på å implisere dronningen i komplottet (hun skulle ha kjent til sin livleges påståtte plan om å forgifte kongen) strandet imidlertid ved kong Karl IIs inngripen (1679).
Titus Oates, hvis falskhet slik etterhvert begynte å bli avslørt, fikk beholde den pensjon han var blitt tilstått, hant til han i 1684 ble idømt høye bøter og, idet han ikke kunne betale dem, ble satt i fengsel for ugrunnede anklager mot hertugen av York.
Etter dennes tronbestigning i 1685 ble Oates dømt for mened til livstids fengsel og periodisk gjentatt hars korporlig straff.
Etter statsomveltningen i 1688 ble Oates løslatt, formelt benådet og til og med innrømmet pensjon.
Han virket fra 1698 som baptistpredikant, men ble i 1701 utestengt fra baptistforsamlingene som følge av finansielle forseelser.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
_1.036_-_Titus_Oates.jpg)
