Tidlig dynastisk tid i Egypt
From Wikipedia, the free encyclopedia
Tidlig dynastisk tid eller arkaisk tid i oldtidens Egypt er en betegnelse på en historisk periode som fulgte umiddelbart etter foreningen av Nedre og Øvre Egypt med etableringen av eneveldig monarki i tiden rundt 3100 f.Kr. Det omfatter første og andre dynasti av faraoer, og varte fra protodynastisk tid og fram til begynnelsen av det gamle rike, ca. 2686 f.Kr.[1] Med etableringen av det første dynasti ble hovedstaden flyttet fra Abydos og til Memfis da hele det forente Egypt ble styrt av en gudekonge. Abydos forble det fremste hellige området i sør. Kjennetegnene på oldtidens egyptiske sivilisasjon, som den kunst, arkitektur, og mange aspekter av dens religion, begynte forme seg i tidlig dynastisk tid.
Før foreningen av Egypt var landet bosatt av hovedsakelig selvstyrte landsbyer. Med de tidlige dynastier og for det meste av Egypts historie deretter, ble landet kjent som «De to land». Herskerne etablerte en nasjonal administrasjon og utpekte kongelige guvernører, nomarker. Bygningene til den sentrale regjeringen var typisk sett friluftstempler konstruert av tømmer eller sandstein. De tidligste hieroglyfer begynte å opptre i denne perioden, men lite er kjent av talespråket som de representerte.
Ved rundt 3600 f.Kr. hadde de neolittiske egyptiske samfunnene langs elven Nilen basert deres kultur på avling av korn og drive tamdyr som kveg, sauer og geiter.[2] Kort etter 3600 f.Kr. begynte det egyptiske samfunnet å vokse og utvikle seg raskt mot en forfinet sivilisasjon.[3] En ny og særegen keramikk, som var beslektet med lignende steintøy i sørlige Midtøsten, dukket opp på denne tiden. Omfattende bruk av kobber ble vanlig i denne tiden.[3] Den mesopotamiske prosessen med å produsere murstein ved soltørket leire, og arkitektoniske byggeprinsipper, inkludert bruken av buehvelving og forsenkete vegger for dekorativ effekt, ble utbredt på denne tiden.[3]
Samtidig med disse kulturelle framgangene, begynte en prosess med forening av samfunnene og byene i øvre Nildalen (Øvre Egypt). På samme tid gikk samfunnene i Nildeltaet (Nedre Egypt) gjennom samme prosess.[3] Krigføring mellom Øvre og Nedre Egypt skjedde hyppig. I løpet av sitt styre av Øvre Egypt beseiret kong Narmer sine fiender i Nedre Egypt, og la begge riker inn under sitt felles styre.[4] Narmer er vist på paletter som viser at han bærer dobbelkronen, sammensatt av lotusblomsten (representerte Øvre Egypt) og papyrusstråene (representerte Nedre Egypt), et symbol på det forente styret av hele Egypt, og denne tradisjonen ble opprettholdt av de senere herskerne. I mytologien er foreningen av Egypt framstil som falkeguden, Horus (identifisert med Nedre Egypt), som erobret og underkastet guden Set (identifisert med Øvre Egypt).[4] Det guddommelige kongedømme, som opprettholdt i Egypt i de neste 3 millennia, ble solid etablert som grunnlaget for Egypts styre.[5] Prosessen som førte til at samfunnene langs Nilen ble forent har også blitt knyttet til uttørkingen av Sahara.
Gravskikkene til bøndene var de samme som i førdynastiske tider, men de rike krevde mer. Egypterne begynte å konstruere mastabaer («evighetens hus»). Disse ble modeller for senere konstruksjoner i det gamle riket som eksempelvis trappepyramiden. Jordbrukets produksjon av korn og dens sentralisering bidro til suksessen til den egyptiske staten for de neste 800 årene.
Det synes bestemt at Egypt ble forent som en kulturell og økonomisk maktområde lenge før dens første kom på tronen i byen Memfis hvor den dynastiske epoken hadde sin opprinnelse. Det ville ha vart i mange århundrer. Politisk forening skjedde gradvis, kanskje over en periode med et århundre eller så, etter hvert som de lokale områdene etablerte handelsnettverk og etter hvert som muligheten til de lokale herskerne greide å organisere jordbruksarbeidet i en større skala økte. Guddommelig kongedømme kan også ha fått åndelig drivkraft da gudekultene med Horus, Set og Neith ble knyttet til levende representer[klargjør] spredte seg over landet.[6]
Det var også i løpet av denne tiden da egyptisk skrivesystem ble ytterligere utviklet. Innledningsvis hadde egyptisk skrift vært komponert hovedsakelig av noen få symboler som betegnet mengder av ulike substanser. Ved slutten av tredje dynasti hadde hieroglyfene blitt utvidet til omfatte mer enn 200 symboler, både fonogrammer og ideogrammer.[5]
I henhold til den egyptiske oldtidshistoriker Manetho (200-tallet f.Kr.) var den første konge av det forente Egypt den legendariske Menes. Denne figuren er i dag identifisert med Narmer. Han er den eldste nedtegnede farao av det første dynasti. Han opptrer først på kongelistene med Den og Qa'a.[7] Det viser at Narmer ble anerkjent av kongene i første dynasti som en betydelig grunnlegger. Narmer er også den tidligste konge som er knyttet til maktsymbolene over de to land, sett særlig i Narmerpaletten, en kosmetisk palett som viser Nermer bærer dobbelkronen, og er derfor antagelig den første konge som oppnådde foreningen. En alternativ teori er at Narmer var den siste konge i den protodynastisk epoken[4] og farao Hor-Aha må betraktes som identisk med «Menes».
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
