Thomas MacDonagh

Thomas MacDonagh (irsk Tomás Mac Donnchadha, født 1. februar 1878, død 3. mai 1916) var en irsk nasjonalist og poet. Han var en av lederne av påskeopprøret i 1916, og ble henrettet for sin rolle i dette.

Thomas MacDonagh
Født		1. feb. 1878[1][2][3][4] Cloughjordan
Død		3. mai 1916[2][3][4] (38 år) Kilmainham fengsel
Beskjeftigelse		Dramatiker, lyriker, stemmerettsforkjemper
Ektefelle		Muriel MacDonagh
Søsken		John MacDonagh
Barn		Donagh MacDonagh
Nasjonalitet		Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Gravlagt		Arbour Hill Cemetery[5]
Medlem av		Irish Republican Brotherhood
Thomas MacDonagh på Commons

Bakgrunn og virke

MacDonagh ble født i Cloughjordan i Tipperary. Han utviklet tidlig en interesse for den irske kulturarven og irsk språk. Etter å ha flyttet til Dublin gikk han inn i Conradh na Gaeilge, hvor han ble nær venn av Eoin MacNeill og Pádraig Pearse.

Vennskapet med Pearse og kjærligheten til det irske språket førte til at han begynte å jobbe på Pearse' tospråklige skole St. Enda's School da den ble grunnlagt i 1908. Han virket som lærer og assisterende rektor, og var sentral i å gjøre skolen til en suksess. Etter en tid fikk han en stilling som foreleser i engelsk ved National University of Ireland. Fra 1910 var han privat språklærer for et av de yngre medlemmene av Conradh na Gaeilge, Joseph Mary Plunkett. Begge var poeter og hadde interesse for irsk teater, og de ble nære venner.

I 1912 giftet MacDonagh seg med Muriel Gifford. Hun var protestant, men konverterte til katolisismen. Paret fikk sønnen Donagh samme år. Sønnen ble senere en fremtredende poet, sangforfatter og skuespillforfatter, og han var dommer. Han døde i 1968.

I 1913 var både MacDonagh og Plunkett med på grunnleggelsesmøtet for Irish Volunteers, og ble med i organisasjonens provisoriske komité. MacDonagh ble senere kommandant for 2. bataljon i Dublin, og deretter kommandant for hele Dublinbrigaden. Selv om han opprinnelig var mer innrettet på konstitusjonelt arbeid, ble hans republikanske oppfatninger styrket gjennom samværet personer med Pearse, Plunkett og Sean MacDermott. På et tidspunkt, antagelig sommeren 1915, gikk han derfor også inn i Irish Republican Brotherhood (IRB). Tom Clarke gav ham oppgaven med å planlegge den storslagne begravelsen for Jeremiah O'Donovan Rossa, som ble en stor propagandasuksess, ikke minst på grunn av Pearse' tale ved graven.

MacDonagh var i april 1916 den siste som kom inn i IRBs militærkomité som planla påskeopprøret. Dermed ble han en av de syv som signerte påskeproklamasjonen. Det er uklart hvorfor han ble tatt med i komitéen så sent; muligens ble han ikke med fra begynnelsen fordi han hadde for kort fartstid i organisasjonen, men da må man spørre seg hvorfor han ble tatt med i det hele tatt. Utover vennskapet med Pearse og Plunkett kan det ha vært hans stilling som kommandant i Dublin, men det var på dette tidspunkt antagelig allerede klart av James Connolly kom til å fungere som øverstkommanderende i Dublin under opprøret.

Under opprøret ble MacDonaghs bataljon stasjonert ved Jacob's Biscuit Factory, et enormt fabrikkompleks. På vei dit den 24. april møtte han John McBride, en republikansk veteran, som ble med som nestkommanderende og som gjennom uken hadde kommandoen store deler av tiden. Dette var ikke planlagt; McBride var der ved en tilfeldighet.

Selv om MacDonagh kommanderte en av de største enhetene under opprøret var det lite kamper ved hans posisjon, ettersom britene lett kunne gå utenom for å nå de mer sentrale posisjonene. Den 30. april overgav han seg etter ordre fra opprørsledelsen, selv om bataljonen var rede til å fortsette kampen. Han ble stilt for krigsrett og dømt til døden. Henrettelsen ved skyting fant sted 3. mai 1916; MacDonagh var 38 år gammel.

Referanser

1. Dictionary of Irish Biography, Dictionary of Irish Biography-ID 005168^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id macdonagh-thomas^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Find a Grave, Find a Grave-ID 4266, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
4. Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6pk2drg, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
5. opwdublincommemorative.ie^{[Hentet fra Wikidata]}