From Wikipedia, the free encyclopedia
Thomas Arundel (født 1353 sannsynligvis i Etchingham i Sussex i England, død 19. februar 1414) var erkebiskop av Canterbury og rikskansler i England. Han var også en av lollardenes sterkeste motstandere.
| Thomas Arundel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1353[1][2][3][4] Etchingham (Sussex, Kongeriket England) | ||
| Død | 19. feb. 1414[5][4][6] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, dommer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Oriel College | ||
| Far | Richard Fitzalan, 10. jarl av Arundel[7][8] | ||
| Mor | Eleanor of Lancaster[7][8] | ||
| Søsken | Joan de Bohun, Countess of Hereford[7] Alice Holland, Countess of Kent[7] John FitzAlan, 1st Baron Arundel[7] Richard FitzAlan, 11th Earl of Arundel[7] | ||
| Gravlagt | Canterburykatedralen | ||
Han var en yngre sønn av Richard Fitzalan, 10. jarl av Arundel, og hadde dermed ikke arverett til tittelen.
Hans tidlige karriere ble begunstiget ved farens store innflytelse.[trenger referanse] Etter farens død i januar 1376 kom han mer og mer under sin bror Richards innflytelse.[trenger referanse]
Han ble på et tidspunkt før 1386 utnevnt til biskop av Ely.
Broren Richard var en markant kririker av kong Richard II. Han var en av de såkalte Lords Appellant som i 1386 ville vinne utvidede rettigheter fra kongen til fordel for parlamentet. I løpet av de påfølgende uroligheter tapte den tidligere Lord Chancellor (rikskansler) Michael de la Pole, 1. Earl of Suffolk, sitt embete til biskopen av WEly, det vil si til Thomas Arundel. Hans første embedstid skulle vare tre år.[9] Han var da en formidler mellom konge og parlament. Han var rikskansler fem ganger; han fant gang på gang i kongelig unåde, men ble gjeninnsatt.
I 1388 ble han så erkebiskop av York, og i 1396 av Canterbury.
Kort tid etter utnevnelsen som erkebiskop av Canterbury falt han i unåde hos kong Richard II, og dro i eksil. Bak dette lå et politisk spill som også hadde trukket inn paven, som utnevnte Thomas Arundel til en bispestol i Skottland.[trenger referanse] Men ditt ville han ikke.
Roger Walden ble utnevnt til ny erkebiskop. Thomas Arundel reiste til Roma for å fremlegge sin sak direkte for paven. Dette gikk såvidst godt han han raskt etter kunne legge ut på hjemreisen. Fra Roma reiste han via Firenzw, Köln og Utrecht til Paris. Der traff han Henry Bolingbroke, og sammen dro de i juli 1399 til England.[10] Han formidlet mellom Richard II og Henry Bolingbroke og var i perioden 23. august 1399 til 3. september 1399 atter rikskansler.[9] Den Posten som erkebiskop av Canterbury fikk han tilbake.[9]
I 1399 var han altså tatt i nåde igjen av Henrik IV. Ettersom Waldens utnevnelse aldri ble bekreftet av paven, regnes Arundel for å ha vært erkebiskop kontinuerlig fra 1397 til sin død.
I 1382 fordømte synoder i London og Oxford John Wyclifs skrifter som kjetterske. Men grep imidlertid ikke inn mot Wyclif personlig, som til slutt døde en naturlig død.
Forfølgelse av lollardene, som fulgte Wyclifs lære, tok til senere. Kong Henrik IV utstedte riktignok allerede i 1401 statuttet De combrende heretico[10], men en systematisk forfølgelse kom ikke før senere. Prosessen mot John Badby i 1410 ble ledet av erkebiskop Thomas Arundel. I 1413 begynte saken mot John Oldcastle. Han ble funnet skyldig, og dømt til døden. Dommen ble imidlertid ikke eksekvert, for Oldcastle klarte å flykte.
Erkebiskopen døde av slag i februar 1414. Han ble begravet i katedralen i Canterbury. Både grav og gravkapell ble ødelagt i 1540 av den anglikanske erkebiskop Thomas Cranmer.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
