Remove ads
The Doobie Brothers, også kjent som "The Doobies" er et amerkansk rockeband, dannet i 1970 i San Jose, California, USA.
| The Doobie Brothers | |||
|---|---|---|---|
 The Doobie Brothers i 1974 (fra venstre): Knudsen, Porter, Simmons, Johnston, Hartman | |||
| Utmerkelser | Rock and Roll Hall of Fame (2020)[1] | ||
| Opphav | San Jose, California | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Hardrock, countryrock, swamp rock, Pop, soul | ||
| Aktive år | 1970-1982, fra 1987 | ||
| Plateselskap | Warner Bros. Records, Capitol Records, Arista Records | ||
| Nettsted | http://ww12.doobiebrothers.net | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Medlemmer | |||
| Tom Johnston Patrick Simmons John McFee (se også nedenfor) | |||
Initiativtakerne til The Doobie Brothers var Tom Johnston (gitar og vokal) og trommeslager John Hartman. De fikk med seg Patrick Simmons (gitar) og Dave Shogren (bassgitar) og bandet ble dannet. The Doobie Brothers debutalbum ble stort sett ignorert. Shogren forlot gruppen og ble erstattet av Tiran Porter mens bandet fikk en annen trommeslager, Michael Hossack.
De første albumene The Doobie Brothers laget på begynnelsen av 1970-tallet var preget av boogierock og countryrock. Senere i karrieren, mot slutten av samme tiår, ble bandets lydbilde mer rolig.
De to neste albumene, Toulouse Street og The Captain and Me slo langt bedre an. Sangene «Listen to the Music» (1972), «China Grove» og «Long Train Runnin» (begge 1973) ble hits i USA. The Doobie Brothers fikk sin første Billboard Hot 100 med «Black Water» (1975). Keith Knudsen hadde overtatt Hossacks plass i bandet.
Etter at Johnston måtte tilbringe litt tid på sykehus, ble Michael McDonald (vokal og keyboard) hentet inn som erstatning. Johnston forlot gruppen i 1977, og McDonalds (opprinnelig ment som en midlertidig erstatning) ble et fullverdig medlem. McDonald påvirket lydbildet, som var mer inspirert av jazz og soul, noe som er tydelig på det første albumet han var med på, Takin 'It to the Streets. McDonalds komposisjoner, tittelsporet og «It Keeps You Runnin'» ble populære.
I 1978 ble albumet Minute by Minute gitt ut, og The Doobie Brothers fikk sin andre topplassering på Billboard med «What a Fool Believes». Tittelsporet ble også en hit.
I 1981 fikk de en siste hit med «One Step Closer» før bandet oppløste seg i 1982 etter mange medlemsbytter.
I 1987 ble imidlertid det tidlige The Doobie Brothers gjenforent med Tom Johnston og Patrick Simmons ved roret. Siden har de spilt inn noe nytt materiale, men fremfor alt turnert. Michael McDonald har også av og til opptrådt på senere gjenforeninger. I 2020 ble bandet innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame.[2][3][4][5][6][7]
.jpg)
Remove ads
Nåværendede medlemmer
- Tom Johnston – gitar, sang, munnspill (1970–1975, 1987– )
- Patrick Simmons – gitar, vokal (1970–1982, 1987– )
- John McFee – gitar, pedal steel gitar, fiolin, munnspill, vokal (1979–1982, 1987, 1993–1995, 1996– )
- Michael McDonald – keyboard, vokal (1975–1982, 1987, 1992, 1995–1996, 2019– )
Nåværende turnerende medlemmer
Tidligere medlemmer
- Dave Shogren – bassgitar, keyboard, bakgrunnsvokal (1970–1971; død 1999)
- John Hartman – trommer, slagverk (1970–1979, 1987–1992)
- Michael Hossack – trommer, slagverk (1971–1973, 1987–2012; død 2012)
- Tiran Porter – basgitar, sång (1971–1980, 1987–1992)
- Keith Knudsen – trommer, percussion, sang (1973–1982, 1987, 1993–2005; død 2005)
- Jeff «Skunk» Baxter – gitar (1974–1979, 1987, 1992)
- Bobby LaKind – congas, vokal, slagverk (1976–1982, 1987, 1992; død 1992)
- Chet McCracken – trommer, slagverk (1979–1982, 1987, 1995)
- Cornelius Bumpus – saksofon, keyboard, vokal (1979–1982, 1987, 1989–1990, 1992, 1993, 1995; død 2004)
- Willie Weeks – bassgitar, vokal (1980–1982, 1993)
Tidligere turnerende medlemmer
- Dale Ockerman – keyboard (1988–1995)
- Jimi Fox – slagverk, vokal (1989–1991)
- Richard Bryant – slagverk, vokal (1989–1991)
- Danny Hull – saksofon (1993–1998)
- Skylark – bassgitar, sang (1995–2010)
- Bernie Chiravelle – gitar (1995)
- Guy Allison – keyboard, bakgrunnsvokal (1996–2015)
- M.B. Gordy – slagverk (2001–2005)
- Ed Wynne – saksofon (2002)
- Tony Pia – trommer, slagverk (2010–2016)
- Bill Payne – keyboard, bakgrunnsvokal (2015–2021)
Remove ads
Studioalbum
- 1971 – The Doobie Brothers
- 1972 – Toulouse Street
- 1973 – The Captain and Me
- 1974 – What Were Once Vices Are Now Habits
- 1975 – Stampede
- 1976 – Takin' It to the Streets
- 1977 – Livin' on the Fault Line
- 1978 – Minute by Minute
- 1980 – One Step Closer
- 1980 – In Harmony: A Sesame Street Record (uautorisert)
- 1989 – Cycles
- 1991 – Brotherhood
- 2000 – Sibling Rivalry
- 2001 – On Our Way Up (uautorisert)
- 2003 – Divided Highway
- 2010 – World Gone Cracy
- 2014 – Southbound[4]
- 2021 – Liberté
Livealbum
- 1983 – Farewell Tour
- 1996 – Rockin' Down the Highway: The Wildlife Concert
- 1999 – Best of The Doobie Brothers Live
- 2004 – Live at Wolf Trap
- 2011 – Live at the Greek Theater 1982
- 2019 – Live From the Beacon Theatre
Samlingsalbum
- 1974 – Listen to the Music: The Best of The Doobie Brothers
- 1976 – Best of The Doobies
- 1981 – Best of The Doobies Volume II
- 1993 – Listen to the Music: The Very Best of The Doobie Brothers
- 1999 – Long Train Runnin': 1970–2000
- 2001 – Greatest Hits
- 2002 – Doobie's Choice
- 2003 – Divided Highway
- 2007 – The Very Best of The Doobie Brothers
Singler (utvalg)
- Topp 20 på Billboard Hot 100
- 1972 – «Listen to the Music» (#11)
- 1973 – «Long Train Runnin'» (#8)
- 1973 – «China Grove» (#15)
- 1974 – «Black Water» (#1)
- 1975 – «Take Me in Your Arms (Rock Me a Little While)» (#11)
- 1976 – «Takin' It to the Streets» (#13)
- 1979 – «What a Fool Believes» (#1)
- 1979 – «Minute by Minute» (#14)
- 1980 – «Real Love» (#5)
- 1989 – «The Doctor» (#9)
Remove ads
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads