From Wikipedia, the free encyclopedia
Terrakottahæren (kinesisk: 兵马俑; pinyin: Bīngmǎyǒng; ordrett «soldat og hest begravelsesstatuer») er en slags hær på cirka 8 000 soldater som alle er laget av terrakotta. Hæren er en del av et mausoleum, og befinner seg i nærheten av byen Xi'an sør i provinsen Shaanxi i det sentrale Kina. Hæren ble laget på oppdrag av keiseren Qin Shi Huangdi (regjerte 221 til 210 f.Kr.) for å vokte hans egen grav, som ligger et stykke bakenfor soldatfigurenes rygger, 1,5 km lenger vest. Mot nord er keisergraven ikke slik beskyttet; der er flanken sikret med elven Wei. I sør er den beskyttet av det lille fjellet Li.
| Terrakottahæren | |||
|---|---|---|---|
 UNESCOs verdensarv  | |||
 Terrakottahæren i Xian | |||
| Land |  Kina | ||
| Innskrevet | 1987 | ||
| Kriterium | I, III, IV, VI | ||
| Se også | Verdensarvsteder i Asia | ||
| Referanse | UNESCO nr. 441 | ||
  Terrakottahæren (Kina) | |||
Terrakottahæren ble oppdaget i 1974 av en bonde som skulle grave en brønn. Dette skulle vise seg å bli ett av 1900-tallets største arkeologiske funn.
Konstruksjonen av mausoleumet begynte i 246 f.Kr. og det menes at det hadde tatt 700 000 arbeidere og håndverkere 38 år å fullføre det. Qin Shi Huang ble plassert inne i sin del av gravkomplekset ved sin død i 210 f.Kr..
Ifølge den kinesiske oldtidshistoriker Sima Qian, som beskrev mausoleet hundre år etter at det stod ferdig, fikk den første keiseren en rekke praktfulle gjenstander med seg i graven. Ifølge Sima Qian ble det brukt kvikksølv til å dekorere mausoleet med hundre kunstige elver, og taket over ble utsmykket med slik at det så ut som nattehimmelen en stjerneklar natt.
Graven ble fylt med palasser, tårn, tjenerskap samt en rekke kostbarheter og sjeldne gjenstander. Håndverkere ble beordret til å rigge armbrøster slik at tyver som brøt seg inn skulle bli skutt. Alle landets vassdrag, Guleelven og Yangtse, ble avbildet i kvikksølv, og ved en teknisk anordning flommet de ut i et osean i miniatyr. Himmelens stjernebilder ble vist i taket med jordens regioner nedenfor. Lysene ble laget av hvalolje for at de skulle brenne så lenge som mulig.
Sitat fra Sima Qian.
Qin Shi Huangs grav er i en jordpyramide som i dag er 76 meter høy og nesten 350 m² stor. Graven er ikke åpnet i moderne tid – skjønt det ikke kan utelukkes at tidligere tiders gravrøvere kan ha vært på ferde. Det foreligger planer om å forsegle hele området med en særlig teltkonstruksjon for å forhindre at luften utenfra skulle forringe graven idet den blir åpnet.
Et stort museumsanlegg er blitt etablert på området der soldatene ble funnet, og er et av Folkerepublikken Kinas fremste turistmål.
Anlegget ligger i distriktet Lintong.
Det meget kraftige jordskjelvet i naboprovinsen Sichuan i 2008, som hadde episenter et stykke sør for provinsgrensen Shaanxi/Sichuan, førte til at noen av soldatene ble skadet. Men skadene var små, og har latt seg reparere. Et mer generelt problem har vært en viss oksidering av figurene etter at de ble tatt opp av jorden – dette forsøker man å motvirke med avanserte klimaanlegg.
Terrakottahæren ble funnet i tre nærliggendegroper. Av totalt ca 8 000 terrakottasoldater er hittil (2012) ca 2 000 soldater blitt utgravd.[1]
Detta er den største gropen. Den har en rektangulær form og er 230 meter i øst-vestlig rektning og 62 meter i nord-sørlig retning, og er fem meter dyp. Fem hellende ganger leder ned i gropen fra både østre og vestre side. I fronten, det vil si østre side, er 204 bueskyttere plassert. I leddene bakenfor fantes totalt 30 hestestridsvogner, hver dratt av fire hester. Blant stridsvognene finnes også flere tusen bepansrede og andre soldater. Hele hovedstyrken er vendt mot øst. Rundt ytterkantene står soldater vekselvis vendte mot nord, sør og vest for å beskytte flankene. Totalt tros det finnes om lag 6 000 soldater i grop nr. 1. Den var den første delen av terrakottahæren som ble funnet.[2]
Grop nr. 2 ble funnet i 1976 og er ca 20 meter nord for østenden av grop nr. 1. Grop nr. 2 har en L-form med en utstikkende del mot øst i nordøstre hjørne. Grop nr. 2 er delt i fire militærstyrker. I nordøstre delen er 332 bueskyttere, alle vendt mot øst. 160 er knestående og satt i fire kolonner i midten omringet av de øvrige stående bueskytterne. I sørdelen er 64 stridsvogner fordelt på åtte kolonner. De er alle i firspann, flankert av tre soldater, og alle vendt mot øst. Midtdelen av grop nr. 2 består av stridsvogear i fronten fulgt av fotsoldater og ryttere. Nordre del består bare av totalt 108 ryttere. Alle ryttere står framfor sin sadlede hest med tømmene i høyre hånd og pilbuen i venstre.[3]
Grupper i grop nr. 2 synes å kunne agere individuelt og i samlet gruppe, noe som peker på den unike militære strategi som Qin-hæren anvendte.[3]
Grop nr. 3 er den minste av de tre gropene og er plassert ca 25 meter nord om grop nr. 1 og vest for grop nr. 2.[4] Bare 68 soldater og en stridsvogn trukket av fire hester finnes i gropen. Gropen er av U-form og dekker 520 kvadratmeter. Grop nr. 3 er hærens ledelsessentral og vel beskyttet av de øvrige styrkene. I nordre og søndre del av gropen finnes 64 bepansrede soldater som står vendta mot hverandre med ryggene mot ytterveggene og bevæpnet med særskilte våpen, noe som indikerer at de er vakter og ikke stridende soldater.[5]
Mellom grop nr. 2 og grop nr. 3 fant man i 1977[6] en fjerde grop. Gropen inneholdt ingen terrakottafigurer, men var tom.[7] Dette er en indikasjon på teorien om at hele gravkomplekset, inklusive selve graven, aldri ble helt ferdigstilt etter den første keiserens død.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
