Taksin
King of Siam From Wikipedia, the free encyclopedia
King of Siam From Wikipedia, the free encyclopedia
Taksin den store (thai: สมเด็จพระเจ้าตากสินมหาราช; RTGS: Somdet Phra Chao Taksin Maharat; født 17. april 1734 i Ayutthaya, død 7. april 1782 i Thonburi). eller Kongen av Thonburi-riket (สมเด็จพระเจ้ากรุงธนบุรี, Somdet Phra Chao Krung Thonburi; kinesisk navn: 鄭昭; hanyu pinyin: Zhèng Zhāo; teochew: Dênchao; vietnamesisk: Trịnh Quốc Anh) var den eneste kongen av det siamesiske Thonburi-kongedømmet.
| Taksin | |||
|---|---|---|---|
 Maleri av kong Taksin, nå i Romas nasjonalmuseum. | |||
| Født | 17. apr. 1734[1] Ayutthaya | ||
| Død | 7. apr. 1782 (47 år) Thonburi | ||
| Beskjeftigelse | Monark, lyriker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | กรมบริจาภักดีศรีสุดารักษ์ Bat Boricha | ||
| Far | Yong Saetae | ||
| Mor | Phithak Thephamat | ||
| Barn | Inthra Phithak สมเด็จเจ้าฟ้าทัศพงศ์ สมเด็จเจ้าฟ้าทัศไภย สมเด็จเจ้าฟ้านเรนทรราชกุมาร | ||
| Nasjonalitet | Thailand | ||
Taksin, som var halvt teochew-kineser og halvt thailender, nyter stor respekt i det thailandske folket for sitt lederskap i kampen for å frigjøre Siam fra burmesisk okkupasjon etter Ayutthayas andre fall i 1767 og den følgende gjenforeningen av Siam, som hadde blitt delt mellom flere krigsherrer.
Guttens far, Yong Saetae (หยง แซ่แต้; kinesisk: 鄭鏞 Zhèng Yōng), som arbeidet som skatteinnkrever,[2] har av Teochew-thaikinesisk bakgrunn og stammet fra Chenghai fylke ved Shantou i Guangdong i Kina.[3] Hans mor, lady Nok-iang (นกเอี้ยง), var thailandsk, og skulle senere gis føydaltittel til Somdet Krom Phra Phithak Thephamat.[4] Gutten gjorde inntrykk, og Chao Phraya Chakri (Mhud), som var Samuhanayok (สมุหนายก , statsminister) under kong Boromakots regjeringstid, adopterte ham og gav ham det thailandske navn Sin (สิน), som betyr «penger, skatt».[5]
Da han var syv år gammel ble Sin gitt en munk ved navn Thongdee som personlig lærer, og ble undervist i et buddhistisk kloster ved navn Wat Kosawat (วัดโกษาวาส - senere Wat Choeng Tha (วัดเชิงท่า).[6] Etter syv åre der ble han sendt til sin stefar for å gjøre tjeneste som kongelig pasje.
Han studerte kinesisk, annamesisk og en rekke indiske språk, og ble flytende i flere av dem. Mens Sin og hans venn Thong-Duang var buddhistnoviser, skal de ha møtt en spåmann som kunne lese deres hender, og han fortalte dem at de begge skulle bli konger. Ingen av dem trodde det på alvor, men Thong-Duang skulle bli kong Taksins etterfølger, Rama I.[7]
Taksin etablerte sin hovedstad i Thonburi (nå en del av Bangkok), siden Ayutthaya var blitt helt ødelagt av burmeserne. Hans regjeringstid ble kjennetegnet av en rekke kriger, utkjempet for å slå tilbake nye burmesiske invasjoner og for å erobre det nordlige thaikongedømmet Lanna, de laotiske rikene og et truende Kambodsja. Han ble etterfulgt av Chakri-dynastiet og Rattanakosin-kongedømmet, under kong Buddha Yodfa Chulaloke, som var Taksins livslange venn.
Selv om Taksin brukte mesteparten av sin tid på krigføring, var han også opptatt av politikk, administrasjon, økonomi og landets velferd. Han fremmet handel og opprettet forbindelser med fremmede stater, inkludert Kina, Storbritannia og Nederland, og han fikk bygd veier og kanaler. I tillegg til å gjenoppbygge og forbedre templer, forsøkte han å gjenopplive litteraturen og andre kunstarter, slik som drama, maleri, arkitektur og håndverk, ettersom mye av Thailands nasjonalarv var blitt ødelagt da burmeserne angrep Ayutthaya. Taksin gav regler for å samle og sette sammen diverse tekster for å fremme utdanning og religiøse studier. Som anerkjennelse for sitt arbeid for thailenderne fikk han senere tittelen Maharaj.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
.svg){kind=small}
