Takaaki Kajita

Takaaki Kajita (japansk: 梶田 隆章 Kajita Takaaki, født 1959 i Higashimatsuyama i Saitamaprefekturet) er en japansk fysiker og nobelprisvinner, kjent for sine nøytrinoeksperimenter ved Kamiokande og senere Super-Kamiokande. I 2015 ble han tildelt Nobelprisen i fysikk i 2015 sammen med canadiske Arthur B. McDonald for «oppdagelsen av nøytrinooscillasjoner, som viser at nøytrinoer har masse.^[7]

Takaaki Kajita
Født		9. mars 1959[1][2] (66 år) Higashimatsuyama
Beskjeftigelse		Fysiker, universitetslærer
Akademisk grad		Ph.d. dr.scient. (deles ut av: Universitetet i Tokyo)
Utdannet ved		Universitetet i Saitama Universitetet i Tokyo Kawagoe Kōtō Gakkō
Doktorgrads- veileder		Masatoshi Koshiba
Nasjonalitet		Japan
Medlem av		Science Council of Japan Den internasjonale astronomiske union
Utmerkelser		11 oppføringer Nobelprisen i fysikk (2015) (for verk: nøytrinooscillasjon, sammen med: Arthur B. McDonald)[3][4] Nishinas minnepris (1988) Asahi-prisen (1999) Bruno Rossi-prisen (1989) Asahi-prisen (1987) Den japanske Kulturordenen (2015) Fundamental Physics-prisen (2016) Julius Wess Prize (2013)[5] Person med spesielle fortjenester innen kultur (2015) Panofsky-prisen (2002)[6] Æresdoktor ved Universitetet i Padova
Arbeidssted		Universitetet i Tokyo Institute for Cosmic Ray Research
Fagfelt		Fysikk
Takaaki Kajita på Commons

Kajita gikk ut fra Universitetet i Saitama i 1981, og fullførte en doktorgrad i 1986 ved Universitetet i Tokyo. Siden 1988 har han vært tilknyttet Institutt for kosmisk strålingsforskning (Institute for Cosmic Ray Research) ved Universitetet i Tokyo, der han ble professor i 1999.