Ekte sypress

Ekte sypress eller middelhavssypress (Cupressus sempervirens) er et høyt, slankt bartre av sypresslekten i sypressfamilien. Den opprinnelige varianten (Cupressus sempervirens var. horizontalis) er fra Kreta, Egeerhavet og kysten av Tyrkia. Andre varianter er mye utbredt.

Ekte sypress
Høyreist sypress, Cupressus sempervirens var. festigiata, fotografert i Israel.
Nomenklatur
Cupressus sempervirens L.
Populærnavn
ekte sypress, middelhavssypress
Klassifikasjon
Rike		planter
Divisjon		karplanter
Klasse		nakenfrøede planter
Orden		bartrær
Familie		sypressfamilien
Slekt		sypresslekten
Økologi
Habitat:		maquis, skog
Utbredelse:
gul – innført av mennesker grønn – naturlig rød – naturlige, relikte bestander

De fleste varianter har kulturell opprinnelse i Midtøsten, Tyrkia og Kypros, men vokser nå vilt i store bestander i Italia, Frankrike, Spania og Nord-Afrika.

Den blir inntil 35 meter høy, og har konisk, høyreist kroneform. Treet kan bli 1 000 år gammelt, og de halve centimeter lange hannkonglene slipper sine pollen allerede i februar-mars. De 4 cm lange hunnkonglene er brune og runde med få, tillukkede skjell.

Varianter med oppovervoksende grener og ekstra slank form kalles festigiate (ssp. eller var. festigiata). Dette er populære park- og allétrær også i tempererte strøk som Sør-Afrika, Australia, USA, Canada, Storbritannia og det sørlige Norden.

Variantene er flere, de vanligste er:

• * Cupressus sempervirens var. horizontalis (opprinnelig, truet)
• * Cupressus sempervirens var. sempervirens
• * Cupressus sempervirens var. festigiata (oppreist, slank variant)
• * Cupressus sempervirens var. stricta (oppreist, konisk variant)

Sypress er en art som har utbredelse i landene rundt Middelhavet, og er bokstavelig talt mye av et landemerke for landskapet i denne regionen, ikke minst i Italia. Den er også en kulturplante dyrket som allétre siden Romerriket. En rekke kunstmalere har malt landskap med høyreiste og oppovervoksende (festigiate) sypresser under opphold i Italia og andre middelhavsland.

Litteratur

• A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 72. ISBN 82-10-01282-7.
• O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 52–53. ISBN 82-562-0490-7.
• H. Vedel (1977). Trær og busker ved Middelhavet. Cappelen. s. 24. ISBN 82-02-03708-5.
• M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 28. ISBN 0-7136-7015-0.
• «Cupressus sempervirens». The Gymnosperm Database. Besøkt 3. februar 2017.
• A. Frajon (2013). «Cupressus sempervirens». The IUCN Red List of Threatened Species. doi:10.2305/IUCN.UK.2013-1.RLTS.T32518A2821211.en.
• G. Brofas m.fl. (2006). «The natural environment of Cupressus sempervirens in Greece as a basis for its use in the Mediterranean region». Land Degradation & Development. 17 (6): 645–659. ISSN 1099-145X. doi:10.1002/ldr.750.

Eksterne lenker

• (en) vanlig sypress i Encyclopedia of Life
• (en) vanlig sypress i Global Biodiversity Information Facility
• (en) vanlig sypress hos ITIS
• (en) vanlig sypress hos NCBI
• (en) vanlig sypress hos The International Plant Names Index
• (en) vanlig sypress hos Tropicos
• (en) Kategori:Cupressus sempervirens – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Cupressus sempervirens – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Cupressus sempervirens – detaljert informasjon på Wikispecies

• 
  Vincent van Gogh er blant de mange malere som har gjengitt sypresslandskap
• 
  Den opprinnelige varianten - horizontalis
• 
  Hunnkongler av sypress
• 
  Stricta-varianten, fra Symi i Hellas