Swindon Town Football Club er en engelsk fotballklubb fra Swindon i Wiltshire, sørvest i England. Swindon Town, eller «The Robins» som de også kalles, spiller hjemmekampene sine på County Ground, som har en tilskuerkapasitet på 14 700 og har vært klubbens hjemmebane i over 100 år.
| Swindon Town | |||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Swindon Town Football Club | |||||||||||||||||||||||||||||
 | |||||||||||||||||||||||||||||
| Stiftet | 1879 | ||||||||||||||||||||||||||||
| Nettside | www | ||||||||||||||||||||||||||||
| Idrettsgren(er) | Fotball | ||||||||||||||||||||||||||||
| Kallenavn | The Robins | ||||||||||||||||||||||||||||
| Hjemmebane | County Ground | ||||||||||||||||||||||||||||
| Kapasitet | 15 547 | ||||||||||||||||||||||||||||
| Liga | League Two (2024–2025) | ||||||||||||||||||||||||||||
| Land | Storbritannia | ||||||||||||||||||||||||||||
| Sted | Swindon | ||||||||||||||||||||||||||||
| Annet | 19.-plass i League Two 2023–2024 | ||||||||||||||||||||||||||||
| Administrasjon | |||||||||||||||||||||||||||||
| Styreleder |  Clem Morfuni | ||||||||||||||||||||||||||||
| Manager |  Mark Kennedy | ||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||
| Infoboks sist oppdatert: 28. juni 2024 | |||||||||||||||||||||||||||||
Klubben ble profesjonell i 1894 og har hatt perioder med suksess, særlig i årene 1968–70. I 1969 vant laget Ligacupen og rykket opp til andre divisjon. Som vinner av ligacupen var de kvalifisert til å spille i Europacupen, men det engelske fotballforbundet nektet dem spill siden de ikke spilte i den øverste divisjonen. Som en kompensasjon ble «Anglo-Italian cup» opprettet, og Swindon Town vant denne i 1969 og 1970 (de deltok i 1970 som regjerende mestre). Spilleren Don Rogers var svært viktig i denne perioden, og i 2008 ble den søndre tribunen på County Ground oppkalt etter han.[1]
Swindon Town vant kvalifiseringen til Premier League i 1992/1993-sesongen og kvalifiserte seg til spill i øverste divisjon for første gang i klubbens historie, men det ble bare med én sesong i Premier League; de endte på sisteplass og rykket ned. Klubben ligger per sommeren 2013 på 47.-plass på maratontabellen for engelsk fotball.[2] Klubbens største seire er 10–1 over Farnham United Breweries i sesongen 1925/26 og 10–2 over Norwich City 5. september 1908. Det største tapet, 1–10, kom mot Manchester City i 1930.
Historie
Utdypende artikkel: Swindons historie og statistikk
Klubben ble stiftet mellom 1879 og 1881 av pastor William Pitt[3][4], og har siden 1995 benyttet 1879 som stiftelsesår. Klubben ble profesjonell i 1894 og ble med i Southern League samme år. Swindon vant Southern League 1910–1911 og spilte Charity Shield mot Manchester United, som vant The Football League. Kampen ble spilt 25. september 1911 på Stamford Bridge og Swindon tapte 4–8. Aldri har det vært så mange skåringer som dette i en Charity Shield-kamp[4].
Swindon ble valgt inn i The Football League i 1920. I sin første kamp vant de 9–1 over Luton Town, noe som fortsatt er klubbrekord for største seier i en ligakamp[5].
I 1969 vant Swindon sitt eneste større trofé da de slo Arsenal 3–1 i Ligacupen.[6] Swindon skulle dermed normalt ha kvalifisert seg til å spille i Europacupen, men det engelske fotballforbundet hadde lovfestet at kun lag fra den øverste divisjonen kunne spille i Europa.[7] Dermed ble «Anglo-Italian cup» opprettet, slik at lag fra lavere divisjoner kunne spille i Europa. Swindon vant denne turneringen ved å slå Roma, som hadde vunnet den italienske cupen, 5–2 sammenlagt over to kamper.[8] I 1970 ble Anglo-Italian cup utvidet med gruppespill med seks engelske og seks italienske lag. Swindon vant gruppespillet og deretter finalen 3–0 mot Napoli, i en kamp som ble avbrutt etter 79 minutters spill på grunn av tribunebråk.[9]
I 1989 kvalifiserte Swindon seg, under manager Osvaldo Ardiles, for første gang til spill i øverste divisjon da de vant play-off-finalen 1–0 mot Sunderland, men gleden ble kortvarig da det viste seg at klubbledelsen hadde brutt fotballforbundets regler 36 ganger; 35 av bruddene var ulovlige utbetalinger til spillere. Som en følge av avsløringen ble laget degradert til tredje nivå, men fikk etter en anke lov til å beholde plassen på andre nivå.[10]
Glenn Hoddle overtok som spillende manager i 1991, og han førte laget til øverste nivå etter at de vant 4–3 mot Leicester City i play-off-finalen i 1993.[11] Det ble med én sesong i Premier League før laget rykket ned to år på rad. Klubben slet med økonomiske problemer i 2000-årene og ble satt under administrasjon to ganger. I 2009 ble klubben kjøpt av de to lokale forretningsmennene Andrew Fitton og Andrew Black. Disse betalte ut de siste heftelsene til banker og skattemyndigheter[12] før de i februar 2013 solgte klubben videre til konsortiumet Seebeck 87 Ltd, som var ledet av Jed McCrory.[13] Den tidligere Norwich City spilleren Lee Power ble med i styret til klubben og investerte 1,2 millioner pund for å redde klubben økonomisk.[14] i desember 2014 overtok han hele klubben gjennom sitt selskap Swindon Reds 20.[15]
Meritter
- Vinner play-off: 1989-90, 1992-93
- Seriemester: 1995-96
- Andre plass: 1962-63, 1968-69
- Vinner play-off: 1986-87
- Vinner: 1968-69
Logo
Swindon Town har benyttet minst fem forskjellige logoer siden oppstarten.[16][17] Den originale logoen viste fuglen rødstrupe (engelsk: «robin») på et emblem med bokstavene STFC i hvert hjørne. Dette ble senere endret til et våpenskjold med et damplokomotiv (byen har hatt en stor industri med produksjon av lokomotiver), en fotball, navnet på laget på kryss av skjoldet og en rødstrupe på toppen. Under denne stod klubbens motto «Salubritas et Industria» («Helse og industri»), som er mottoet til byen Swindon.[18]
På 1970-tallet ble logoen endret til det som populært ble kalt «trafikkskiltet» før den gamle logoen med damplokomotiv ble gjeninnført i 1986, men med teksten «Division Four Champions 1985/1986» i stedet for mottoet.
En diamantformet logo ble tatt i bruk sommeren 1991 etter flere perioder med økonomiske problemer for klubben. Tanken var at den nye logoen skulle gi klubben et nytt og friskere uttrykk. Logoen viste en fotball med fartsstriper etter seg, noe som skulle representere at klubben så framover mot suksess. En «S» for Swindon dominerte logoen, og grønnfargen i logoen ble også brukt som kontrastfarge på hjemmedraktene.
I april 2007 meldte klubben at den planla å bytte logo igjen med begrunnelse i at den eksisterende logoen var tidsriktig, men ikke viste til klubbens historie eller arv. Klubbens supportere fikk velge mellom fire logoer: tre som lignet på det originale våpenskjoldet og et fjerde alternativ som var å beholde den eksisterende logoen. Logen som nå brukes, vant med 68 % av stemmene og har blitt brukt siden 2007/2008-sesongen. I denne logoen er også klubbens stiftelsesår, 1879, tatt med for første gang.[19]
Drakter
Hjemmedrakt
|
|
|
|
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Opprinnelig spilte klubben i hvite og sorte drakter, og hadde et blått bånd på tvers av brystet i bortekamper. De byttet til sorte og røde drakter med sorte shorts da de ble med i Southern League i 1894. Klubben endret draktene igjen i 1897, da til grønne drakter og sorte shorts. Det var problemer med å skaffe grønnfarge, så draktene ble forandret igjen i 1901. Da ble de endret til burgunderrød[3]. Sesongen etter ble en lysere rødfarge valgt, og klubbens kallenavn «The robins» («rødstrupene») ble omtalt for første gang i kampprogrammet.[20]
Swindon har siden 1902 spilt med rødt og hvitt som hovedfarger, men ofte med mindre variasjoner av hvite striper på drakten. Da klubben endret logoen i 1991, ble grønt innført som suppleringsfarge på drakten, men dette ble fjernet igjen i 2007.[21]
Supporterne synger ofte «Red and white army» under kamper, noe som refererer til draktfargene til klubben.
Borte- og tredjedrakt
Swindons første bortedrakter (som var helt forskjellig fra hjemmedrakten) bestod av en helblå drakt. For finalen i ligacupen i 1969 valgte klubben derimot en hvit skjorte og sort shorts. Arsenal var da motstander og spilte i sine røde hjemmedrakter.
På 1980-tallet ble draktene endret til hvit skjorte og sort shorts, og det ble tatt i bruk en tredjedrakt med gul skjorte og blå shorts.[22] Klubben varierte mellom disse to variantene som andre- og tredjedrakt på 80-tallet.
I 1991 ble det introdusert en ny andredrakt med grønt trykk på skjorten og mørkeblå shorts.[23] Denne drakten fikk kallenavnet «potettrykkskjorten» etter mønsteret. Den ble brukt i to sesonger før en gul og lyseblå variant ble gjenninnført før 1993/94-sesongen[24]. En petroleumsgrønn tredjedrakt ble introdusert i 1996/97-sesongen da hovedsponsoren var Castrol.[25] Bortedrakten på slutten av 1990-tallet var sort og blå, med brede eller smale striper.[26][27]
På starten av 2000-tallet var bortedrakten mørkeblå[28], og en tredjedrakt ble brukt enkelte sesonger. Denne var oftest hvit som i 2001/02-sesongen.[29] I 2003/04-sesongen ble det innført en helt ny design på bortedrakten som nå var i gull med sorte striper.[30] Denne drakten ble brukt i én sesong før en blå og hvit kombinasjon ble gjeninnført.[31] Før 2007/08-sesongen fikk klubben ny sponsor og samtidig helhvite bortedrakter.[32] Dette varte bare én sesong før de igjen fikk ny sponsor og gikk tilbake til blå bortedrakter og sort tredjedrakt.[33]
De to neste sesongene hadde de igjen hvite bortedrakter,[34] før en helsort bortedrakt ble introdusert i 2011/12-sesongen[35]. Denne drakten var bare i bruk i én sesong, før en blå drakt med gul stripe over brystet ble innført.[36] Inneværende sesong (2013/14) har klubben brukt et design fra 1990-tallet med blå og sorte striper.[37]
Draktreklame
I 1982 begynte klubben med draktreklame og har hatt Nationwide som en av de mest markante sponsorene, med en avtale som varte 10 sesonger. Fra 2009/10-sesongen har klubben hatt forskjellige sponsorer på brystet på de forskjellige hjemme-, borte- og tredjedraktene. De har også hatt egen sponsor i FA-cupen. De årene laget har hatt flere sponsorer, nevnes disse i følgende rekkefølge i tabellen: hjemmedrakt, bortedrakt, tredjedrakt og spesialdrakt som brukes i offisielle kamper.
| Periode | Draktleverandør | Draktsponsor |
|---|---|---|
| 1980–81 | Adidas | |
| 1981–82 | Coffer Sports | |
| 1982–84 | Coffer Sports | ISIS |
| 1984–89 | Spall | Lowndes Lambert Group |
| 1989–91 | Spall | GWR FM |
| 1991–93 | Diamond Leisure | Burmah |
| 1993–95 | Loki | Burmah |
| 1995–97 | Mizuno | Castrol |
| 1997–99 | Mizuno | Nationwide |
| 1999–2000 | Lotto | Nationwide |
| 2000–02 | Xara | Nationwide |
| 2002–03 | DGI | Nationwide |
| 2003–05 | Strikeforce | Nationwide |
| 2005–07 | Lonsdale | Nationwide |
| 2007–08 | Lotto | Kingswood Group |
| 2008–09 | Lotto | FourFourTwo Magazine |
| 2009–10 | Adidas | FourFourTwo Magazine EA Sports |
| 2010–11 | Adidas | FourFourTwo Magazine EA Sports Samsung |
| 2011–12 | Adidas | Samsung EA Sports FourFourTwo Magazine (FA Cup) The People |
| 2012–14 | Adidas | Samsung EA Sports |
| 2014-2015 | Adidas | Imagine Cruising C&D Recruitment |
| 2015-2021 | Puma | Imagine Cruising |
| 2021-2022 | Puma | Bartercard |
| 2022- | Puma | First City Care Group |
Managere
Statistikk per 10. mai 2023. Kun offisielle kamper er tatt med.
| Navn | Nasj | Fra | Til | Kamper | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Sp | V | U | T | MF | MM | V% | ||||
| Sam Allen |  |
1902 | 1933 | 1192 | 508 | 262 | 422 | 2083 | 1770 | 42,6 |
| Ted Vizard |  |
1933 | 1939 | 285 | 108 | 63 | 114 | 455 | 481 | 37,9 |
| Neil Harris |  |
1939 | 1940 | 33 | 10 | 10 | 13 | 69 | 73 | 30,3 |
| Louis Page | |
1945 | 1953 | 369 | 135 | 95 | 139 | 515 | 570 | 36,6 |
| Maurice Lindley | |
1953 | 1955 | 93 | 26 | 25 | 42 | 114 | 134 | 28 |
| Bert Head | |
1956 | 1965 | 426 | 160 | 108 | 158 | 660 | 637 | 37,6 |
| Danny Williams | |
1965 | 1969 | 222 | 104 | 58 | 60 | 377 | 237 | 46,8 |
| Fred Ford | |
1969 | 1971 | 122 | 50 | 34 | 38 | 175 | 140 | 41,0 |
| Dave Mackay | |
1971 | 1972 | 45 | 14 | 13 | 18 | 58 | 66 | 31,1 |
| Les Allen | |
1972 | 1974 | 62 | 13 | 20 | 29 | 61 | 94 | 21,0 |
| Danny Williams | |
1974 | 1978 | 227 | 87 | 61 | 79 | 340 | 328 | 38,3 |
| Bobby Smith | |
1978 | 1980 | 132 | 63 | 25 | 44 | 208 | 169 | 47,7 |
| John Trollope | |
1980 | 1983 | 121 | 43 | 33 | 45 | 161 | 153 | 35,5 |
| Ken Beamish | |
1983 | 1984 | 68 | 26 | 17 | 25 | 99 | 87 | 38,2 |
| Lou Macari | |
1984 | 1989 | 285 | 138 | 67 | 80 | 449 | 340 | 48,4 |
| Osvaldo Ardiles |  |
1989 | 1991 | 106 | 40 | 33 | 33 | 163 | 140 | 37,7 |
| Glenn Hoddle | |
1991 | 1993 | 120 | 51 | 32 | 37 | 202 | 162 | 42,5 |
| John Gorman | |
1993 | 1994 | 72 | 15 | 20 | 37 | 90 | 148 | 20,8 |
| Steve McMahon | |
1994 | 1998 | 204 | 75 | 49 | 80 | 245 | 277 | 36,8 |
| Jimmy Quinn |  |
1998 | 2000 | 85 | 19 | 21 | 45 | 84 | 141 | 22,4 |
| Colin Todd | |
2000 | 2000 | 18 | 4 | 6 | 8 | 16 | 29 | 22,2 |
| Andy King | |
2000 | 2001 | 36 | 12 | 10 | 14 | 43 | 43 | 33,3 |
| Roy Evans | |
2001 | 2001 | 26 | 10 | 6 | 10 | 30 | 35 | 38,5 |
| Andy King | |
2001 | 2005 | 193 | 71 | 48 | 74 | 265 | 263 | 36,8 |
| Iffy Onuora | |
2005 | 2006 | 40 | 10 | 15 | 15 | 40 | 56 | 25,0 |
| Dennis Wise | |
2006 | 2006 | 17 | 9 | 5 | 3 | 24 | 14 | 52,9 |
| Paul Sturrock | |
2006 | 2007 | 52 | 26 | 11 | 15 | 71 | 51 | 50,0 |
| Maurice Malpas | |
2008 | 2008 | 42 | 13 | 11 | 18 | 59 | 61 | 31,0 |
| Danny Wilson | |
2008 | 2011 | 120 | 43 | 40 | 37 | 173 | 160 | 35,8 |
| Paul Hart | |
2011 | 2011 | 11 | 1 | 4 | 6 | 6 | 12 | 9,1 |
| Paolo Di Canio |  |
2011 | 2013 | 95 | 53 | 19 | 23 | 155 | 76 | 56,8 |
| Kevin MacDonald | |
2013 | 2013 | 14 | 4 | 5 | 5 | 20 | 19 | 28,6 |
| Mark Cooper | |
2013 | 2015 | 125 | 52 | 27 | 46 | 184 | 179 | 41,6 |
| Martin Ling | |
2015 | 2015 | 9 | 5 | 0 | 4 | 14 | 15 | 55,6 |
| Luke Williams | |
2016 | 2017 | 75 | 20 | 22 | 33 | 84 | 109 | 26,7 |
| David Flitcroft | |
2017 | 2018 | 42 | 21 | 3 | 18 | 71 | 66 | 50,0 |
| Phil Brown | |
2018 | 2018 | 32 | 10 | 11 | 11 | 37 | 39 | 31,3 |
| Richie Wellens | |
2018 | 2020 | 72 | 32 | 17 | 23 | 105 | 86 | 44,4 |
| John Sheridan[38] | |
2020 | 2021 | 33 | 8 | 4 | 21 | 34 | 60 | 24,2 |
| John McGreal | |
2021 | 2021 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | – |
| Ben Garner | |
2021 | 2022 | 56 | 28 | 12 | 16 | 92 | 65 | 50,0 |
| Lindsey Scott | |
2022 | 2023 | 30 | 10 | 8 | 12 | 29 | 39 | 33,3 |
| Jody Morris | |
2023 | 2023 | 9 | 4 | 4 | 10 | 33 | 25 | 22,2 |
| Michael Flynn | |
2023 | 2024 | 33 | 9 | 9 | 15 | 57 | 70 | 27,3 |
Midlertidige managere
Statistikk per 10. mai 2023. Kun offisielle kamper er tatt med.
| Navn | Nasj | Fra | Til | Kamper | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Sp | V | U | T | MF | MM | ||||
| Andy Rowland | |
1994 | 1994 | 3 | 1 | 1 | 1 | 4 | 4 |
| Mike Walsh | |
1998 | 1998 | 2 | 0 | 1 | 1 | 1 | 2 |
| David Tuttle | |
2006 | 2006 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Ady Williams | |
2006 | 2006 | 2 | 0 | 0 | 2 | 1 | 3 |
| David Byrne | |
2007 | 2008 | 8 | 2 | 3 | 3 | 9 | 14 |
| David Byrne | |
2008 | 2008 | 8 | 1 | 4 | 3 | 12 | 14 |
| Paul Bodin | |
2011 | 2011 | 2 | 1 | 0 | 1 | 2 | 2 |
| Fabrizio Piccareta | |
2013 | 2013 | 1 | 1 | 0 | 0 | 3 | 1 |
| Tommy Miller og Darren Ward | |
2013 | 2013 | 2 | 0 | 1 | 1 | 1 | 2 |
| Lee Power | |
2015 | 2015 | 3 | 0 | 1 | 2 | 3 | 5 |
| Matthew Taylor | |
2018 | 2018 | 1 | 0 | 0 | 1 | 0 | 3 |
| Noel Hunt | |
2020 | 2020 | 2 | 1 | 0 | 1 | 2 | 2 |
| Tommy Wright | |
2021 | 2021 | 4 | 2 | 0 | 2 | 8 | 11 |
| Gavin Gunning Steve Mildenhall |
|
Jan 2023 | Jan 2023 | 2 | 1 | 1 | 0 | 8 | 3 |
| Gavin Gunning Steve Mildenhall |
|
Mai 2023 | Mai 2023 | 1 | 1 | 0 | 0 | 2 | 1 |
Statistikker og rekorder
Flest kamper[39]
| Plass | Navn | Kamper tot. (ligakamper) | År |
|---|---|---|---|
| 1 | John Trollope | 889 (770) | 1960–81 |
| 2 | Maurice Owen | 601 (555) | 1946–63 |
| 3 | Fraser Digby | 504 (430) | 1986–98 |
John Trollope, med sine 770 ligakamper for Swindon Town, har rekorden for flest ligakamper for kun én klubb i den engelske ligaen.[40]
Flest mål[41]
| Plass | Navn | Mål tot. (Ligamål) | År |
|---|---|---|---|
| 1 | Harry Morris | 229 (215) | 1926–33 |
| 2 | Harold Flemming | 204 (183) | 1907–24 |
| 3 | Don Rogers | 181 (149) | 1962–77 |
Dyreste spillerkjøp
- Mark Robinson fra Newcastle United for 600 000 pund i juli 1994.[42]
- Joey Beauchamp fra West Ham for 800 000 pund, der Adrian Whitbread gikk motsatt retning, i august 1994.[43]
Dyreste spillersalg
- Kevin Horlock til Manchester City for 1,5 millioner pund i januar 1997.[44]
Største seier
- 10–0 mot Ilford 14. mars 1896 i Southern League[5]
- 10–0 mot Southern United 30. april 1906 i United League
Største tap
- 1–10 mot Kettering Town 28. desember 1901 i Southern League[45]
- 1–10 mot Manchester City 29. januar 1930 i FA-cupen
Høyeste tilskuertall
- Det høyeste tilskuertallet på County Ground var 15. januar 1972 med 31 668 tilskuere på kampen mot Arsenal i tredje runde i FA-cupen.[46]
Annen statistikk
- Swindon Town var det andre laget (etter York City) til å få mer enn 100 poeng i ligaen, noe de fikk da de vant fjerde divisjon i 1985/86-sesongen.[47]
- De har rekorden (per 2010/2011-sesongen) for flest innslupne mål i Premier League med 100 mål i 1993/94.[48] Den gangen hadde ligaen 22 lag, mot 20 fra og med 1995/96-sesongen.
- 20. februar 2007 var en merkedag for Swindon Town. De spilte da mot Barnet, og hadde med det spilt ligakamper mot samtlige lag som befant seg i de fire øverste divisjonene per 2006/07-sesongen.
Spillerstall
Oppdatert 1. oktober 2024. [49]
|
|
Utlånte spillere
|
|
Årets spiller-kåringer
Vinnere av tittelen som årets spiller. Vinneren har blitt stemt fram av supporterne siden 1991.[50]
|
|
|
|
Folkets favorittlag
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
