Svolværgeita

Svolværgeita er en 150 meter (356 moh^[1]) høy fjelltopp på sørvestsiden av Fløyfjellet, like utenfor Svolvær på Austvågøy i Lofoten. Toppen ble første gang registrert besteget 1. august 1910 av Ferdinand Schjelderup, Alf Bonnevie Bryn og Carl Wilhelm Rubenson.

Svolværgeita
Tarjei Mo
Land		Norge
Svolværgeita 68°14′46″N 14°35′18″Ø

I sommervarmen i august 1998 opplevde Svolvær en luftspeiling som overbeviste lokalbefolkningen om at Svolværgeita var begynt å rase sammen. Den dramatiske meldingen ble sendt ut på NRK radio, og fjernsynsstasjoner og avisfolk ble flydd inn til Lofoten. Siden kunne statsmeteorologen berolige folk med at det dreide seg om en luftspeiling fremkalt av lysbrytning mellom varm og kald luft, fordi solen skinte på en svært varm fjellvegg. Dermed så det for betrakteren virkelig ut som om «geitens» venstre horn lente seg inn mot det høyre. Ansvarlig i Vågan kommune hadde allerede sendt en alpin redningsgruppe opp i fjellet og fått stanset alle klatrere på vei opp. Evakuering av boligene like under fjellet var under forberedelse da den lykkelige meldingen kom om at det hele var et synsbedrag.^[2]

Ruter

I tillegg til 1910 ruta, er det beskrevet flere andre ruter til toppen av geita. Den lengste og klassiske ruta er Forsida (grad 5+), først besteget av Wilhelm Høyer og Alf Krane i 1947. En annen rute er Vegetarianeren (grad 5). Ruten Highway to heaven (grad 6+) ble først besteget i august 1991. Rappelruta (grad 5) ble først gått på topptau iav Svein Smaaskjær i 1960-tallet. Baksida (også kalt Spiralruta) (grad 5+) ble først gått I 1928 av Bror Bommen og Bjørn Lyche. Den hardere Englevinger (grad 6+) ble først friklatret av Arild Meyer og Hugo Bjørnstad i 1947, og først friklatret i 1993 av Ed Webster, Arild Meyer og Odd-Roar Wik. Den lokale klatreren og fjellguiden Geir Rune Holm er den første til å bestige geita 1000 ganger. Milepælen ble satt 3. oktober 2021.

Referanser

1. Svolværgeita (356 m). Peakbook. Besøkt 21. januar 2019.
2. Skjalg Fjellheim: «Nordlendinger ser syner», Dagbladet, 13. august 1998