Sverre Løberg

Sverre Offenberg Løberg (1905–1976) var en norsk typograf, motstandsmann og Arbeiderpartietpolitiker fra Skien. Han var stortingsrepresentant fra Telemark i seks valgperioder fra 1945 til 1969.

Sverre Løberg
Født		4. apr. 1905[1][2] Skien
Død		30. juli 1976[1][3] (71 år) Skien
Beskjeftigelse		Politiker, typograf
Embete		Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1945–1949, Kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder fylker, 1945–1950) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1950–1953, Kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder fylker, 1950–1954) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1954–1957, Telemark valgdistrikt, 1954–1958) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1958–1961, Telemark valgdistrikt, 1958–1961) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1961–1965, Telemark valgdistrikt, 1961–1965) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1965–1969, Telemark valgdistrikt, 1965–1969)
Parti		Arbeiderpartiet
Nasjonalitet		Norge

Bakgrunn og virke

Sverre Løberg arbeidet frem til 1940 som typograf i høyreavisen Fylkesavisen. Etter den tyske invasjonen av Norge var han allerede i aprildagene 1940 med og startet motstandsarbeidet i Skien, sammen med blant andre Didrik «Dixe» Cappelen som var lokalpolitiker (H) og venn av Løberg.^[4]. Høsten 1940 ble han angitt, arrestert og dømt til tukthus. Frem til våren 1945 satt han i et tredvetalls tyske fengsler og konsentrasjonsleirer, deriblant konsentrasjonsleirene Sachsenhausen og Dachau.^[5] Kort tid etter at han ble satt fri, reiste han tilbake til Tyskland for å assistere med å finne etterlatte norske fanger.

Løberg ble innvalgt som stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i stortingsvalget 1945. I de to første periodene representerte han valgkretsen Kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder fylker; etter at valgordningen («bondeparagrafen») bl endret i 1952, representerte han Telemark. I etterkrigstiden markerte han seg på Arbeiderpartiets venstrefløy, blant annet som NATO-motstander. I sin periode som stortingsmann gjorde han også tjeneste som innpisker for Arbeiderpartiets stortingsgruppe.

Løberg markerte seg som en frittalende og slagferdig politiker og en uredd debattant. Da Hans S. Jacobsen i 1966 fikk oversatt Quislingbiografien «Quisling — Prophet without Honour» av Ralph Hewins, kalte han Jacobsen en historieforfalsker, og Jacobsen svarte med injuriesøksmål. Saken gikk for Oslo byrett i 1969. Løberg vant saken, tilslutt også i Høyesterett. Løbergs sak ble ført av Annæus Schjødt jr.^[6] Saken stimulerte også til debatt og et bredere perspektiv om okkupasjonshistorien.

I 1970 ble Løberg utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Det er reist en byste av ham i Skien.

Litteratur

• Løberg, Sverre (1966). Det jeg husker best. Oslo: Aschehoug.
• Birkenes, Jon (1982). Milorg i D 17 (nedre Telemark) 1940-45. Skien: Selskapet for Skien bys vel.
• Vi er fri! : Skien i krigsårene 1940-45. Skien historielag. 1995. ISBN 8299349303.
• Kai Arvid Køhler (1988). «Oppløsningen av Den antinazisiske gruppa». Okkupasjonsårene i Porsgrunn 1940-1945. Porsgrunn: Historiekomiteen for krigstiden. s. 177–182.