Surt

Denne artikkelen omhandler ildjetten. For kommunen i Libya, se Surt (Libya).

Surt er i norrøn mytologi en ildjotne som vokter Muspelheim med et sverd av ild.

Jotnen Surt vokter Muspellsheimen med ildsverdet sitt. Britisk bokillustrasjon 1909.

Under ragnarok raser Bifrost sammen idet Surt rir over den. Frøy mangler sitt sverd i kampen, og Surt dreper ham og starter en verdensbrann som legger alt i aske.^[1]

I Voluspå står det:

Surt går sørfra med skogs skade (en kjenning for «ild»),

valgud-sol fra sverdet skinner,

grusfjell ramler, gygrer tumler,

menn går henover helveien, himmelen revner.^[2]

Surt nevnes ingen andre steder enn i disse linjene i Snorres gjengivelse av Voluspå. Peter Grove (1892-1975) mente at navnet Sort skulle leses som «sort», «svart», tilsvarende Sverting, saksernes konge, som hadde drept faren til den danske skjoldungekongen Ingjald Frodeson, omtalt av Saxo og i Beowulf-kvadet. Etter Groves mening beskriver ikke Voluspå verdens undergang, men et angrep av kong Sverting («Surt») som kom sørfra for også å drepe kong Ingjald.^[3]

Referanser

1. Næss, Ellen Marie: «Ragnarok» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 19. mai 2022 fra
2. Thøger Larsens oversettelse av Voluspå
3. Peter Grove: Danmarks dåp (s. 215), forlaget Branner & Korch, København 1961

Eksterne lenker

• (en) Surtr – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.