Styrbjørn Sterke

Styrbjørn Sterke (Styrbjørn Sterki), eller Styrbjørn Sveakjempe (Styrbjørn svía kappi) (født ca. 960, død ca. 985) var sønn av Olav Bjørnsson, bror av kong Erik Seiersæl av Sverige og ble gift med datteren til den danske kongen Harald Blåtann, Tyra Haraldsdatter. Styrbjørn blir omtalt i et islandsk skaldekvad (en lausavísa) fra ca. 985 av Torvald Hjaltasson, men hans eksistens er ikke historisk belagt.

Styrbjørn Sterke
Død		985 Fyrisvollene
Beskjeftigelse		Oppdagelsesreisende, militær leder, tronpretendent
Ektefelle		Tyra Haraldsdatter
Far		Olof Björnsson
Søsken		Gyrid Olavsdatter
Barn		Thorgils Sprakeleg
Nasjonalitet		Sverige
Medlem av		jomsvikingene
Styrbjørn Sterke på Commons

I skaldekvad

Styrbjørn blir omtalt i noen skaldestrofer som handler om slaget ved Fyrisvall. Erik Seiersæl vant dette slaget, noe som skal være bakgrunnen for hans tilnavn,^[1] og Styrbjørn falt.

Farið til Fýrisvallar, folka tungls, hverr's hungrar, vörðr, at virkis garði vestr kveldriðu hesta ; þar hefr hreggdrauga höggvit (hóllaust es þat) sólar elfar skíðs fyr ulfa Eiríkr í dyn geira.[2]

Ilt varð ölna fjalla örkveðjöndum beðjar til Svíþjóðar síðan sveim víkinga heiman ; þat eitt lifir þeira, þeir höfðu lið fleira, (gótt vas) hers (at henda) hundmargs, es rann undan.[3]

I sagaer

Det er blitt antatt at det en gang kan ha eksistert en saga om Styrbjørn, men det meste av denne er bevart i den korte fortellingen Styrbjarnar þáttr Svíakappa.^[4] Deler av sagaen blir gjenfortalt i Eyrbyggarnes saga (Eyrbyggja saga) og i Hervors saga.^[5] Styrbjørn blir også omtalt flere ganger i Snorre Sturlasons Heimskringla, og i den svenske fornaldersagaen Ingvar den vidfarnes saga (Yngvars saga víðförla) som foregår på 1000-tallet om Ingvar den vidfarne som blir sammenlignet med sin slektning Styrbjørn.

I henhold til tradisjonen skal Styrbjørn ha vært høvding over Jomsvikingene, og ble deretter beseiret av sin onkel kong Erik, som deretter ble omtalt som Seiersæl, i slaget ved Fyrisvall. En eventuell historisk Styrbjørn Sterke skal ha vært en høvding i Skåne som utfordret Erik Seiersæl om makten i Svealand sammen med den danske kongen Harald Blåtann eller sønnen Svein Tjugeskjegg.

I henhold til de litterære kildene krevde Styrbjørn sin rett til halve riket da faren Olav, som var styrte sammen med broren Erik, brått falt død om da Styrbjørn var tolv år gammel. Kravet uttrykte han i henhold til tidens sedvane ved å sette seg på sin fars gravhaug. Erik anså nevøen for ung og tilbød ham å posisjonen som medregent om han ventet til han ble seksten år. I mellomtiden ble en annen utpekt som samkonge, noe Styrbjørn ikke fant seg i og stelte til med bråk. For å bli av med bråkmakeren utstyrte Erik sin nevø med det usannsynlige høye antallet av 60 skip og fikk ham sendt av gårde i viking.

Styrbjørn skal ha vært uvanlig stor og sterk, og hadde en iltert og besværlig vesen. En gang skal han ha slått i hjel en annen som ufrivillig hadde kommet borti nesen på gutten med mjødbegeret sitt.

På sin ferd som Styrbjørn innledet ved å bekjempe og beseire den nyvalgte medkongen, deretter seilte han rundt og herjet inntil han kom overraskende på festningen Jomsborg på øya Wolin og inntok borgen. Jomsborg hadde sitt navn etter Jomsvikingene som holdt til her og hvor en dansk jarl ved navn Palnatoke oppholdt seg etter at han var blitt drevet vekk av den danske kongen Harald Blåtann. Enten beseiret Styrbjørn danskekongen i et slag i henhold til Styrbjarnar þáttr Svíakappa eller mer sannsynligvis ble hans allierte etter at danskekongen kom i takknemlighetsgjeld til ham for å ha tatt den besværlige Jomsborgen.

Alliansen med danskekongen ble beseglet av at Styrbjørn fikk ekte Harald Blåtanns datter Tyra Haraldsdatter. Samtidig ektet Harald Blåtann Styrbjørns søster Gyrid Olavsdatter. Denne dynastiske forbindelsen tyder på at Styrbjørn ikke var en hvilken som helst landsflyktig vikinghøvding, men sannsynligvis en betydelig småkonge i Skåne.

Etter dette utrustet han, med støtte fra Harald Blåtann, en hær for å gå mot Sverige. De bega seg sjøvegen oppover Sverige og seilte inn i Mälaren. De tok landstigning ved Flottsund i Fyrisåns munning. For at mennene ikke skulle miste motet og seile vekk lot Styrbjørn alle skipene brenne. Her skal det seires eller dø. Ved synet av de brennende skipene og tankene om slaget mistet danskene interessen, vendte om, seilte hjem og lot Styrbjørn i stikken.

Styrbjørn og hæren marsjerte nordover mot Uppsala og på sletten Fyrisvall møtte han kong Erik som viste seg å ha være vel forberedt. Ved underrettelsen av Styrbjørns ankomst hadde han latt sende pilbud og mobilisere alle våpenføre menn. På Fyrisvall brøt det ut et sagnomsust slag som varte i tre dager og som ble utmalt i sagaen. I løpet av de første to dagene var jevnlikt mellom de stridende. Om kvelden gikk Erik opp til Odins statue i tempelet på Uppsala og ofret til ham. Han lovte Odin at om han vant slaget skulle han være Odins mann og komme til Valhalla om ti år. Den tredje dagen kastet Erik sitt spyd over fienden og sa: «Jeg ofrer dere alle til Odin». I kampen som siden skjedde stupte Styrbjørn, og Erik seiret, hvilket ga ham navnet Seiersæl.

Slaget ved Fyrisvall

Slaget ved Fyrisvall har blitt diskutert av svenske historikere. Noen mener det er legendarisk slag som kun har eksistert i sagaene, mens andre er bestemt på at det har eksistert og henviser til en runestein i Skåne, runestein DR 295 i Hällestad, som sier: «Eskil reiste denne steinen etter Toke Gormsson, sin kjære herre. Han flyktet ikke ved Uppsala.» (A Æskel satti sten þænsi æftiR Toka Gorms sun, seR hullan drottin. SaR flo ægi at Upsalum). En annen stein, runestein DR 279 i Sjörup, Scania, sier: «Han flyktet ikke ved Uppsala, men kjempet så lenge han hadde våpen». På runesteinen i Högby star det: «Den gode frimann Gulli hadde fem sønner. Den modige kjempen Åsmund falt ved Fyrisvall».

I henhold til Adam av Bremen skal Erik Seiersæl siden ha vendt seg mot angripernes hjemland og beseiret disse. Det må i så fall være småkongedømmer i Sverige. Slaget ved Fyrisvall synes å ha vært et legendarisk slag i samtiden, men med tiden synes det å ha blitt overgått av et annet sagnomsust slag som skjedde noen år senere, slaget ved Svolder.

Referanser

1. Erik Segersäll (Seiersæl). (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 4. februar 2017.
2. «Scaldic poetry». Arkivert fra originalen 3. september 2006. Besøkt 1. oktober 2006.
3. «Scaldic poetry». Arkivert fra originalen 3. september 2006. Besøkt 1. oktober 2006.
4. Þáttr Styrbjarnar Svía kappa
5. Hervarar saga ok Heiðreks, kap. 15

Litteratur

• Henrikson, Alf: Svensk historia, bd I, Bonniers 1963 ISBN 91-0-056167-3

Eksterne lenker

• Styrbjørn Et kapittel på svensk fra Verner von Heidenstams «Svenskarna och deras hövdingar» hvor han gjenforteller historien om Styrbjørn.
• Philology and Fantasy before Tolkien av Andrew Wawn (som kun kjenner til to kilder om Styrbjørn).
• Cultural Paternity in the Flateyjarbók Óláfs saga Tryggvasonar – PDF-fil, ved Elizabeth Ashman Rowe (som nevner Eriks pakt med Odin noe galt. Erik lovte ikke 10 år til Odin, men å tilhøre Odin etter 10 år).