Er et sterkt vevd stoff som brukes istedet for tau. Flat og rund variant. From Wikipedia, the free encyclopedia
En stropp, noen ganger kalt spennbånd, gjordebånd eller reim,[trenger referanse] er et sterkt vevd stoff som ofte brukes i stedet for tau. Det to er to grunnleggende konstruksjoner; flate og runde stropper. Flatstropper brukes for eksempel på sikkerhetsbelter og ryggsekkstropper. Runde stropper brukes for eksempel i klatretau og i en del industrielle applikasjoner. Ulike typer stropper brukes blant annet til klatring, slakkline, møblerproduksjon, lastsikring, bilsport, bilberging, fallskjermhopping, på bekledning (belter, bukseseler, veskebånd/veskestropp), hundehalsbånd eller trekksele, samt mange andre bruksområder.
Stropper produseres i mange forskjellige materialer som har ulike egenskaper. Noen eksempler på naturlige materialer er hamp, bomull eller lin. Eksempler på syntetiske materialer er nylon, polypropylen eller polyester. Stropper kan også lages av materialer med eksepsjonelt høy styrke som for eksempel kevlar eller dyneema. I forhold til tau anses stropper som både forholdsvis lette og sterke, og kan leveres med bruddstyrke på over 44 kilonewton.[1]
Noen av de mest vanlige materialene på stropper til ryggsekker er:
Når nylonstropper klippes til er det viktig at endene forsegles ved hjelp av varme for å hindre slitasje. Dette kan for eksempel gjøres med en flamme (lighter eller fyrstikk) eller med et spesialdesignet elektrisk varmeapparat som svir endene. Om endene likevel skal slite seg vil skaden som regel bli noe mindre på en stropp sammenlignet med et tau.[trenger referanse]
Til slakkline brukes ofte enten en 25 mm rørformet stropp eller 50 mm flatstropp. Andre bredder er også brukt, men er mindre vanlig.
Det brukes mange ulike typer stropper til klatring. I motsetning til klatretau, som vanligvis selges under godt kjente merkenavn, så selges stropper vanligvis generisk. Klatrebutikker selger ofte stropper fra en rull per meterpris.
Stropper i standardiserte bredder brukes på ryggsekker, telt, og annet camping- og friluftsutstyr. De vanligste breddene er:
På sekker er 25 mm trolig den vanligste bredden, mens 38 mm og 50 mm også er veldig vanlig.
.jpg)
Mens stroppbredder og tykkelser i seg selv er godt standardiserte så har spenner og annet tillegsutstyr som regel proprietære design. Av denne årsak må man ofte bytte ut begge spennene (både den mannlige og kvinnelige delen) dersom en av dem blir ødelagt.[2]
Klikkspenner kommer i et sett som består av to deler hvor den ene delen går inn i den andre, og kalles henholdsvis mannlig og kvinnelig del. Den enkelte delen kan enten har justerbar stramming eller fastsydd stropp uten mulighet for justering. Det mest vanlige er at den mannlige delen er justerbar, mens den kvinnelige delen ikke er justerbar. Det finnes også spennesett hvor begge eller ingen av delene har justerbar stramming (altså må sys på).
Leppespenner er en annen type spenne som kan brukes for å justere lengden på en stropp.
Militære stropper er ofte laget av tekstiler med høy strekkfasthet, som for eksempel nylon, kevlar, eller nomex. Stropper brukt til fallskjermhopp må dessuten ofte også tilfredsstille sivile sikkerhetsstandarder.[3]
Militære sekker og annet utstyr (samt noe sivilt utstyr) har gjerne monteringspunkter for ekstra lommer som følger PALS-standarden («MOLLE»). Dette muliggjør at flere deler av forsvaret kan benytte samme grunnutstyr, samtidig som det kan gjøres tilpasninger for avdelinger med ulike behov ved for eksempel å montere avtagbare lommer og lignende. For eksempel kan en soldat montere separate PALS-lommer for oppbevaring av mat, vann, ammunisjon, førstehjelpssett, kikkert, kameraveske, lykt, kniv, kompass, radio, verktøy, med mer. PALS-løsningen blir ikke like mye brukt av sivile fordi det legger til en del vekt. En større sekk med alt nødvendig utstyr liggende i hovedrommet vil som regel gi en betydelig lavere vekt.
PALS-mønsteret er definert i Commercial Item Descriptions (CID) A-A-55301A (erstatter Mil-W-43668) som sier at båndene skal være 25 mm brede med 25 mm mellomrom, sydd med 38 mm intervall. Selv om spesifikasjonen angir 38 mm så anses i praksis avstander mellom 35–40 mm som akseptabelt.[trenger referanse]
Det finnes dusinvis av ulike typer stropper som brukes hver dag innen transportbransjen. På verdensbasis er transportbransjen trolig den sektoren som bruker mest av stropper, særlig med høy styrke. Noen eksempler på stropptyper er:
_ready_for_transport.jpg)
Jekken er en viktig del av jekkestroppen, og er en svært vanlig type stropp for lastsikring.
Festekroker kan fås i mange konfigurasjoner til forskjellige formål, som for eksempel S-krok, J-krok, dobbel-J-krok, etc.
Stropper er rimeligere enn tau av tilsvarende størrelse, særlig sammenlignet med kjernemanteltau som har en omfattende og kostbar produksjon. En ulempe med stropper er at de pleier å ha mindre elastisitet enn perlontau. Stropper kan også være vanskeligere å håndtere med hansker eller votter på.[4][5][6]
De mest populære knutene for stropper er vannknop og dobbel fiskeknute. Sistnevnte er sterkere, men bruker en større del av stroppen for å lage knuten. Det er vanlig å la et par centimeter stikke ut fra knuten, og de løse endene teipes i mange tilfeller.[7]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
