Remove ads
Steven Paul Jobs (1955–2011)[23] var grunnlegger, styreleder og administrerende direktør i Apple. Han var også administrerende direktør/styreformann i Pixar Animation Studios.
| Steve Jobs | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. feb. 1955[1][2][3][4] San Francisco (California) | ||
| Død | 5. okt. 2011[1][2][3][4] (56 år) Palo Alto (California) | ||
| Beskjeftigelse | Gründer, oppfinner, designer, informatiker, ansvarlig produsent, filmprodusent, investor | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Reed College (1972–1974) (avslutningsårsak: skole- eller studieavbrudd) Homestead High School (–1972) (avslutningsårsak: diplomering)[5] De Anza College | ||
| Ektefelle | Laurene Powell Jobs (1991–2011) (bryllupssted: Ahwahnee Hotel, avslutningsårsak: personens død)[6] | ||
| Partner(e) | Chrisann Brennan[7] | ||
| Far | Abdulfattah Jandali (familierelasjon: biologisk forelder)[8] | ||
| Mor | Joanne Carole Schieble Simpson (familierelasjon: biologisk forelder)[9] | ||
| Søsken | Mona Simpson | ||
| Barn | Lisa Brennan-Jobs (mor: Chrisann Brennan)[10][11] Reed Paul (mor: Laurene Powell Jobs)[12][13] Erin Sienna (mor: Laurene Powell Jobs)[14][15] Eve Jobs (mor: Laurene Powell Jobs)[16][15] | ||
| Parti | Det demokratiske parti | ||
| Nasjonalitet | USA[17] | ||
| Gravlagt | Alta Mesa Memorial Park | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | |||
| Signatur | |||
 | |||
Jobs grunnla (sammen med Steve Wozniak) Apple Computer. Han blir ansett som en av de fremste pionerene innen datateknologi, og var blant de første til å se det kommersielle potensialet i det grafiske brukergrensesnittet og musen, noe som førte til at Apple lanserte den suksessfulle og innflytelsesrike datamaskinen Apple Macintosh.
Design is not just what it looks like and feels like. Design is how it works.
Steve Jobs[24]
Remove ads
Steven Paul Jobs ble født den 24. februar 1955 i San Francisco i USA. Jobs biologiske far Abdul Fattah Jandali kom opprinnelig fra Homs i Syria.[25] Jobs ble adoptert av Paul og Clara Jobs etter fødselen, og vokste opp i California. Hans biologiske søster er forfatteren Mona Simpson. Etter å ha droppet ut av Reed College i Portland i Oregon dro han tilbake til California i 1974, hvor han møtte Steve Wozniak. Jobs jobbet en kort tid i Atari, før han dro på en rundreise i India for å besøke ulike guruer.
Det var under et besøk hos Xerox på deres PARC (Palo Alto Research Centre) i desember 1979 at Jobs, da 24, fikk se Alto ble introdusert til grafiske brukergrensesnitt og metaforer som skrivebord, ikoner, vinduer og mapper, samt ideen om å bruke mus som navigeringsverktøy.
Besøket hos Xerox PARC overbeviste Jobs om at grafiske brukergrensesnitt var fremtiden, og Apple Lisa ble introdusert 19. januar 1983 til 9.995 dollar, som andre kommersielt tilgjengelig datamaskin (etter Xerox Star introdusert i 1981 til 16.000 dollar).
Remove ads
I 1976, da Jobs var 21 og Wozniak var 26 grunnla de Apple Computer i garasjen til familien Jobs. Deres første produkt var den personlige datamaskinen Apple I. I 1977 lanserte Apple oppfølgeren, Apple II, som ble en stor suksess og gjorde Apple til en stor spiller i den gryende databransjen. I 1980 ble Apple børsnotert, og både Jobs og Wozniak ble mangemillionærer.
I 1983 hentet Apple inn John Sculley til å ta over ledervervet fra Jobs. Sculley, som kom fra Pepsi-Cola, fikk det legendariske spørsmålet fra Steve Jobs: «Do you want to spend the rest of your life selling sugared water, or do you want a chance to change the world?» (Vil du selge sukret vann resten av livet, eller vil du ha en mulighet til å forandre verden?)
Sculley kom umiddelbart godt overens med Jobs, men i 1985 endte en maktkamp mellom de to med at Jobs forlot selskapet, men ikke før de i 1984 hadde introdusert Apples største suksess, den personlige datamaskinen Macintosh.
Etter å ha forlatt Apple dro Jobs på en lengre ferie i Italia, før han grunnla dataselskapet NeXT Computer i 1985. I 1996 ble NeXT kjøpt opp av Apple, og i 1997 tok Jobs igjen over ledervervet for Apple etter at daværende administrerende direktør, Gil Amelio, hadde fått sparken av styret.
I 1985 kjøpte Jobs datagrafikkavdelingen i Lucasfilm Ltd, som ble skilt ut som Pixar Animation Studios. Han ble kreditert i Toy Story (1995) som utøvende produsent og forble administrerende direktør og majoritetseier på 50,1% til oppkjøpet av Walt Disney Company i 2006. Oppkjøpet gjorde Jobs til Disneys største enkeltaksjonær på syv prosent og medlem av Disneys styre.
24. august 2011 ble det kjent at Steve Jobs hadde sagt opp sin stilling som leder av Apple med umiddelbar virkning, og at Tim Cook overtok som konsernsjef,[26] siden han mente han «ikke var i stand til å oppfylle sine forpliktelser og forventninger som sjef for Apple», grunnet sykdom. Jobs kunne to uker før dette registrere at Apple var nå blitt verdens mest verdifulle selskap.[27]
Remove ads
I 1986 kjøpte Jobs Lucasfilms dataanimasjonsavdeling for fem millioner dollar, som han førte videre under navnet Pixar.[28] Da Pixar ble kjøpt opp av Walt Disney Company etter suksessfilmen Toy Story, ble Jobs største enkeltaksjonær i Disney-konsernet.[29]
Jobs giftet seg med Laurene Powell 18. mars 1991, og de hadde tre barn sammen, Reed, Erin og Eve. Han hadde også en datter fra et tidligere forhold med Chrisann Brennan, Lisa Nicole Brennan-Jobs, født 17. mai 1978.
Han ble diagnostisert med bukspyttkjertelkreft i oktober 2003, og etter at han forgjeves hadde forsøkt å bli kurert ved hjelp av alternativ medisin i ni måneder, ble han operert i juli 2004.[30] 5. oktober 2011 meldte Apple at Jobs var avgått ved døden.
Apples Macintosh 128K fra 1984 ble verdens første kommersielt suksessrike personlige datamaskin som kommuniserte med brukeren ved hjelp av grafikk og mus istedenfor tekstkommandoer.
Steve Jobs med Wendell Brown på lanseringen av Brown's Hippo-C for Macintosh i 1984
Steve Jobs og Bill Gates, grunnlegger av programvareselskapet Microsoft og verdens rikeste mann, intervjues under en elektronikkonferanse i California 2007
Steve Jobs med iPhone 4 i 2010. Apples smarttelefon ble lansert i 2007.
.jpg)
Remove ads
Remove ads
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads