St. Victor-klosteret

St. Victor-klostret i Paris var et rikt og påvirkningsfullt kloster som ble grunnlagt i 1108 og var i bruk fram til den franske revolusjonen i 1790. Klostret dannet sin egen orden, St. Victor-ordenen (viktorinerne). Det var en regulær klosterorden (latin Liber Ordinis Sancti Victoris). Ordenen hadde stor innflytelse i Vest- og Nord-Europa under høgmellomalderen.^{[trenger referanse]}

St. Victor-klosteret
Land		Kongeriket Frankrike, Frankrike
Sted		Paris
Etablert		1113 (Julian)
Kart
St. Victor-klosteret 48°50′47″N 2°21′21″Ø
St. Victor-klosteret på Commons

St. Victor-klostret i Paris i 1655.

Historie

Hugo av Sankt Victor.

Klostret ble grunnlagt i 1108 av teologen og filosofen Vilhelm av Champeaux, som ble kannik i et prestefellesskap som fulgte reglene til augustinerordenen. I tillegg fulgte klosterbrødrene de detaljerte levereglene til benediktinerordenen.^{[trenger referanse]} Klostret utviklet seg etter hvert til en viktig kilde for gregorianske ideal om reform av kirken, prestevirket og geistlig moral.^{[trenger referanse]}

Vilhelm ble biskop av Châlons-sur-Marne i 1113, og Gilduin ny leier av klostret.

Klosteret vokste seg rikt gjennom gaver fra kongelige, adelige og paver, og fikk stor innvirkning på andre kannik-samfunn i Europa, som St. Geneviève-klostret i Paris, St. Augustin i Bristol, San Pietro ad Aram i Napoli og Æbelholt kloster på Nordsjælland. Som et eksempel testamenterte kong Ludvig VIII av Frankrike (1187–1226) gaver til 40 klostre...(?)^{[trenger referanse]} Flere viktige personer innen kirken var innom klostret, som Hugo av Sankt Victor, italienske Petrus Lombardus, engelske Thomas Becket og flere andre.^{[trenger referanse]}

Religiøse og ikke-religiøse sluttet seg til klostret eller gikk på skole der, mellom annet Pierre Abélard, erkebiskopene Øystein Erlendsson og Tore Gudmundson i Nidaros. Skolen ved klostret var sammen med dem ved St. Geneviève-klostret og Notre-Dame de Paris, utgangspunktet for Universitetet i Paris som oppsto rundt 1200.^{[trenger referanse]}

Nedgang og nedleggelse

Kart over klostret og Halles aux Vins i 1734.

Den store geografiske spredningen av klosterne, dårlig forbindelse mellom dem og liten interesse fra abbedene i Paris i de andre klostrene, førte snart til at St. Victor-ordenen løste seg opp. Pave Benedikt XIIs reform av kannikordenen i 1339 gjorde slutt på St. Victor-ordenen.

I 1633 ble klostret tatt inn i den augustinske Congrégation de France.^{[trenger referanse]}

På 1600-tallet ble klostret forbundet med jansenismen, som den katolske kirken erklærte som vranglære.^{[trenger referanse]} De gikk gjennom harde tider både på 1600- og 1700-tallet.^{[trenger referanse]}

Klostret ble stengt i 1790 under den franske revolusjonen og bygningene solgt som statseiendom. Bygningene ble revet i 1811. I dag finner en Jussieu-området og parken Jardin des plantes de Paris på det tidligere klosterområdet.

Kilder

• Patrice Sicard (2001), «Saint-Victor at Paris, House and Order of», i: André Vauchez, Encyclopedia of the Middle Ages
• Johnny Grandjean Gøgsig Jakobsen (2001), «Abbed Vilhelms idealer», Kirkehistoriske Samlinger (København: Selskabet for Danmarks Kirkehistorie), http://www.jggj.dk/vilhelms.htm

Eksterne lenker

• Abbaye de Saint-Victor ved Villes spiser Monument (fransk)
• Abbey of St. Victor (forskning rundt klostret på 1100-tallet, engelsk)