Spellemannprisen

Spellemannprisen er en prisutdeling til norske musikkartister som har utmerket seg på en positiv måte det foregående året. Prisen ble etablert på initiativ fra det norske IFPI (internasjonal organisasjon for platebransjen) og delt ut første gang i 1973 for plateåret 1972 og har blitt delt ut hvert år siden. Utdelingen arrangeres av Spellemannskomiteen, som er oppnevnt av IFPI Norge og FONO.

For en oversikt over prismottagere det enkelte år, se årstallslenkene nederst på siden

Spellemannprisen
Utdeler		IFPI Norge og FONO
Innstiftet		1972
Prisbeløp		200 000 svensk krone
Land		Norge
Tidspunkt		Våren
Offentliggjøring		Under showet Spellemannprisen
Nettsted		spellemann.no

Om prisen

Nils Petter Molvær vant i 2000 og 2005.

Antall priser som deles ut, varierer noe fra år til år. I henhold til reglementet for 2022-utdelingen deles det ut priser i totalt 28 klasser. Av disse er det 17 sjangerbestemte klasser, tre priser til opphavsperson (komponist, tekstforfatter og låtskriver), syv tilleggsklasser (årets spellemann, årets nykommer, årets låt, årets musikkvideo, årets produsent, årets internasjonale suksess og årets utgivelse) samt hedersprisen.^[1]

For hver av de sjangerbestemte klassene samt klassene for opphavspersoner og tilleggsklassene, med unntak av årets Spellemann, hedersprisen og årets utgivelse, utnevnes det en fagjury. Fagjuryene bestemmer ved hjelp av poenggivning over to runder hvilke av de påmeldte artistene og platene som skal nomineres i de ulike klassene. Det nomineres mellom tre og fem artister i hver klasse. Fagjuryen stemmer deretter fram en vinner som mottar en bronsestatuett og diplom. For klassen barnemusikk brukes i tillegg en barnejury til å kåre vinneren. I klassen årets låt kåres vinneren av fagjuryen i kombinasjon med publikumsavstemning. Det har tidligere også blitt brukt publikumsavstemning for å kåre vinneren av musikkvideo-klassen. For klassen årets utgivelse brukes en storjury sammensatt av alle medlemmene av fagjuryen. For klassene årets spellemann og hedersprisen nominerer en spesialjury artister og kårer vinneren på fritt grunnlag. Det blir på forhånd ikke offentliggjort noen nominasjoner for årets spellemann og hedersprisen.^[2]

Klasser og priser

Oppdatert til Spellemannprisen 2023

Nåværende sjangerbestemte klasser

Ved utdelingen av 1972-prisen, ble det delt ut priser i syv sjangerbestemte klasser og tre heders- og bransjepriser. Siden da har det vært en del endringer i hvilke priser som deles ut, og navn og til dels innhold i de ulike klassene. De to eneste sjangerklassene som har vært totalt uforandret gjennom historien, er barneplate og åpen klasse. Begge har imidlertid vært fraværende ved to utdelinger hver. Alle klasser fra det første året deles fortsatt ut i en eller annen form.

Klasser som har vært med siden første utdeling (1972)

Odd Nordstoga vant i 2002, 2004, 2013 og 2015.

Dagens navn	Ikke utdelt	Andre navn på klasse	Merknad
Barnemusikk	1978, 1979	Barneplate: 1972–2013
Åpen klasse	1990, 1994		To priser i 1978 og 1979
Viser og visepop	1994, 1995	Visesang: 1972–1996 Viser og viserock: 1997–2000 Viser: 2001–2020[3]
Pop	1978	Gruppe: 1972–1974, 1994–1996 Pop-rock: 1975–1976 Pop: 1977–1993, 2012 Popgruppe: 1997–2011, 2013–2019	Popgruppe og popartist slått sammen fra 2020 Også felles klasse i perioden 1979–1993 og 2012
Klassisk	1991–93, 1995, 1996		Felles med samtidsmusikk frem til 1994 (2 priser i 1975)
Samtid	1991–93, 1995, 1996		Felles med klassisk musikk frem til 1994 (2 priser i 1975) Felles pris med elektronika i 2004

Klasser som har blitt opprettet etter første utdeling

Dagens navn	Første utdeling	Ikke utdelt	Andre navn på klasse	Merknad
Jazz	1973
Tradisjonsmusikk	1973		Folkemusikk/ gammaldans: 1973–2010 Folkemusikk: 1997, 1998, 2001 Folkemusikk/tradisjonsmusikk: 2011–2020[3]	Gammeldans slått sammen med danseorkester i 1997 og 1998. Gammeldans ikke utdelt i 2001. Endret navn til tradisjonsmusikk i 2011.
Rock	1976	1977, 1978, 1994		2 priser i 1980 og 1981
Hiphop	1996	2012	Dance/techno: 1996–1997 Dance: 1998–1999 Dance/hip-hop: 2000 Hip-hop/RnB: 2004–2006 Hip-hop: 2001–2003, 2007–2012 Urban: 2013–2019
Metal	1997		Hardrock: 1997–2000
Elektronika	2000		Elektronika/samtidsmusikk: 2004 Elektronisk musikk: 2012–2013 Elektronika/dancemusikk: 2014–2016	Felles med samtidsmusikk i 2004
Blues	2001		Blues/country: 2003, 2004	Felles med country i 2003 og 2004
Country	2003		Blues/country: 2003, 2004	Felles med blues i 2003 og 2004 Kalt roots & country 1984–1993
Alternativ pop/rock	2013		Indie: 2013–2017 Indie/alternativ: 2018–2020[3]
RnB/Soul	2020			Urban splittet i hiphop og RnB/soul i 2020
Festmusikk	2021			Ny kategori opprettet i 2021[3]

Nåværende tilleggsklasser og priser til opphavsmenn

I 1983 ble Årets spellemann innført som den første faste tilleggsklassen, de to første årene under navnet årets artist. Per 2020-utdelingen er det totalt ti faste tilleggsklasser. Fra Spellemannprisen 2007 til 2022 ble prisen årets nykommer/årets gjennombrudd utvidet til også å inneholde et arbeidsstipend på 200 000 kroner. Stipendet blir delt ut av bransjens vederlagsbyrå, Gramo, for å gi vinneren «et utgangspunkt for å arbeide videre med musikken sin, slik at de kan glede oss mer i fremtiden».^[4] Stipendet ble oppjustert til 250 000 for 2011.

I samarbeid med TONO ble det ved Spellemannprisen 2008 innført tre klasser for opphavspersoner (samtidskomponist, populærkomponist og tekstforfatter). Per 2020-utdelingen deles TONOs komponistpris ut i samarbeid med TONO, mens det i tillegg deles ut priser til tekstforfatter og låtskriver.

I samarbeid med Music Norway ble eksportprisen for første gang delt ut i 2016 for musikkåret 2015. «Prisen skal løfte frem artister, låtskrivere og produsenter som har bragt norsk musikk ut over landegrensene, som fremmer norske suksesshistorier i utlandet, og som stimulerer en hel bransje til å satse internasjonalt.» Ved utdelingen for 2017 endret prisen navn til årets internasjonale suksess og består av et Spellemanntrofé og et stipend under navnet «Det var her det begynte» på 100 000 kroner gitt av Kulturdepartementet som vinneren skal gi videre til en person, en organisasjon eller et miljø som i stor grad har bidratt til å inspirere og stimulere musikkinteressen hos vinneren.^[5]

I tillegg til tilleggs- og opphavsmannklassene har det i perioder blitt delt ut priser som ikke har vært faste men som Spellemannskomiteen har tatt stilling til om skal deles ut hvert år. Dette gjelder priser som hedersprisen, bransjeprisen, fagprisen og produsentprisen. Hedersprisen og den tidligere bransjeprisen ble begge delt ut ved første utdeling. Hedersprisen er blitt delt ut fast siden 2009-utdelingen mens årets produsent ble innført som fast klasse under 2015-utdelingen.

Dagens navn	Første utdeling	Ikke utdelt	Andre navn på klasse	Merknad
Hedersprisen	1972	1989, 1991, 1993, 1994, 1997, 2001, 2002, 2004, 2008		Ikke fast pris fra starten.
Årets spellemann	1983		Årets artist 1983-1984
Årets musikkvideo	1986	1987–1998, 2013–2014	Videoprisen 1999, 2000
Årets gjennombrudd	1989	1991, 1992	Årets nykommer 1989–2017	Inkluderete stipend fra Gramo mellom 2007–2022
Årets låt	1994		Låt 1994–2003, Årets hit 2004–2014
Årets utgivelse	1994	1997–2014, 2020	Album 1994–1996, Årets album 2015-2019[6]
Tonos komponistpris	2008		Årets samtidskomponist og Årets populærkomponist 2008–2010	Slått sammen til én pris i 2011 Deles ut i samarbeid med Tono
Årets tekstforfatter	2008
Årets produsent	2015			Tidligere delt ut som bransjepris/fagpris
Årets internasjonale suksess	2015		Eksportprisen 2015–2016	Deles ut samarbeid med Music Norway. I en periode delt ut i juni.
Årets låtskriver	2018
Gullharpen	2023			Deles ut til «personer som har gjort en helt spesiell innsats for, og i, norsk musikkliv.»[7]

Utgåtte klasser

Klasser som har kommet og forsvunnet igjen.

Navn	Periode	Ikke utdelt	Merknad
Kor-plate	1979
Roots & country	1984–1993	1986	Blues/country og senere country ble innført i 2003
Beste plateomslag	1989, 1994–1995
Kammermusikk	1991–1996	1994	Ingen utdeling i klassisk musikk og samtidsmusikk i denne perioden
Orkestermusikk	1992–1995	1994	Ingen utdeling i klassisk musikk og samtidsmusikk i denne perioden
Orkester- og kormusikk	1991		Ingen utdeling i klassisk musikk og samtidsmusikk i denne perioden
Artist	1997–2000
Underholdning	1989–1993
Tidenes norske hit	2001		I forbindelse med 30-årsjubileum
Tidenes VG-listelåt	2008
Årets eksport-pris	2008
Årets fan	2010
Regissør musikkvideo	2010
Kvinnelige artist	1972–2011	1975–1977, 1997–2002	Erstattet av popsolist/vokalist i perioder. Kvinnelig popsolist: 2003
Mannlige artist	1972–2011	1975–1977, 1997–2002	Erstattet av popsolist/vokalist i perioder. Mannlig popsolist: 2003
Årets innovatør	2010–2011		Prisen videreføres av Spotify
Danseband	1996–2016		Felles med gammeldans i 1997 og 1998 under navnet danseokester/gammeldans. Gikk under navnet danseorkester i 1996, 1999–2011.
Årets takk	2017
Popartist	1975–2019	1978–1996, 2003–2012	Slått sammen med popgruppe i 2020. Også felles med popgruppe i perioden 1979–1993 og 2012 Erstattet av klassene kvinnelige og mannlige artist i perioder. Andre navn: Vokalist: 1975–1977 Popsolist: 1997–2017

Mestvinnende artister

Oppdatert etter Spellemannprisen 2023

Morten Harket har vunnet tretten priser.

Madrugada har vunnet fem priser, her Sivert Høyem.

Vamp har vunnet fem priser.

Karpe har vunnet tretten priser.

24 artister står som vinner av fem eller flere Spellemannpriser. Oslo-Filharmonien er mestvinnende med 13 priser fordelt over seks tiår. Enkelte artister har vunnet flere priser både som soloartist og med band, som Morten Harket som totalt har vært med å vinne hele tretten priser, og Gustav Lorentzen som har vunnet prisen for seks forskjellige plater, to av dem med Knutsen & Ludvigsen.

13 priser

• Oslo-Filharmonien: 1972, 1981, 1984, 1987, 1990, 1992, 1998, 1999, 2009, 2018 (2 stk), 2019 (2 stk) (har også vunnet under navnene Filharmoniske Selskaps Orkester og Oslo Filharmoniske Orkester)
• Karpe: 2008, 2010, 2012, 2015, 2016 (2 stk), 2019, 2022 (6 stk)

11 priser

• Leif Ove Andsnes: 1991 (2 stk), 1992, 1993, 1998, 2000, 2002, 2003, 2005, 2011, 2012

9 priser

• a-ha: 1985 (2 stk), 1986 (3 stk), 2000 (2 stk), 2008, 2010
• Ole Ivars: 1996, 1999 (2 stk), 2000, 2003, 2004, 2005, 2010, 2023

8 priser

• Cezinando: 2016, 2017 (2 stk), 2020 (3 stk), 2023 (2 stk)

7 priser

• Odd Børretzen: 1974, 1996 (2 stk), 1997, 2001, 2002, 2008
• Det Norske Kammerorkester: 1988 (2 stk), 1992, 1996, 1999, 2000, 2023

6 priser

• Röyksopp: 2001 (2 stk), 2002 (2 stk), 2005, 2010
• Madcon: 2004, 2007 (2 stk), 2008 (2 stk), 2010
• Lars Vaular: 2010 (2 stk), 2011 (2 stk), 2017, 2023

5 priser

• Lene Marlin: 1998, 1999 (4 stk)
• Truls Mørk: 1991, 1992, 1993, 1995, 1999
• Geirr Lystrup: 1981, 1988, 1992, 2003, 2005
• Madrugada: 1999, 2002, 2005 (3 stk)
• Vamp: 1993, 1996, 1998, 2005, 2006
• DumDum Boys 1988, 1989, 1990, 1992, 2007
• Espen Lind: 1997 (3 stk), 2006, 2008
• Sidsel Endresen: 1981, 1984, 1998, 2002, 2012
• Odd Nordstoga: 2002, 2004 (2 stk), 2013, 2015
• Susanne Sundfør: 2007, 2010, 2015 (3 stk)
• Arve Tellefsen: 1977, 1980, 1986, 1988, 2016
• Enslaved: 2004, 2006, 2008, 2010, 2017
• Frida Ånnevik: 2013, 2016, 2017, 2019, 2020

Etter hvert som det er blitt innført flere tilleggsklasser, har det blitt mulig å vinne mer enn en pris samme år. The Monroes var de første til å vinne to priser samme år under utdelingen i 1983. I nyere tid er det ikke uvanlig at samme artist vinner både tre og fire priser. Under 2022-utdelingen vant Karpe hele seks priser.

Artister som har vunnet seks priser samme år

• Karpe (2022)

Artister som har vunnet fire priser samme år

• Morten Harket (1995)
• Lene Marlin (1999)
• Briskeby (2000)

Artister som har vunnet tre priser samme år

• a-ha (1986)
• Anne Grete Preus (1994)
• Espen Lind (1997)
• Morten Abel (2001)
• Madrugada (2005)
• Donkeyboy (2009)
• Susanne Sundfør (2015)
• Cezinando (2020)
• Girl in Red (2021)

Fjernsynspriser

Fjernsynsproduksjonen av Spellemannprisen har blitt nominert til flere priser under Gullrutens fagpriser. De vant sin første pris under Gullruten 2022 i klassen beste lysdesign for produksjonen av Spellemannprisen 2020 og vant Gullruten 2023 i klassen beste lyddesign for Spellemannprisen 2021.^[8][9]

• Nominert til Gullruten 2010 i klassen beste lysdesign/scenografi ved Stein Phillips^[10]
• Nominert til Gullruten 2012 i klassen beste regi flerkamera ved Kim Strømstad
• Nominert til Gullruten 2015 i klassen beste regi ved Kim Strømstad^[11]
• Nominert til Gullruten 2022 i klassen beste event- eller sportsprogram^[12]
• Gullruten 2022 i klassen beste lysdesign ved Tommy Bøhn
• Gullruten 2023 i klassen beste lydproduksjon ved Gaute Nistov og Håkon Aarøen med lydteam

Referanser

1. «Om Spellemann». spellemann.no. Besøkt 23. april 2022.
2. «Juryinstruks for fagjuryene Spellemann 2021». spellemann.no. Besøkt 23. april 2022.
3. «Endringer i kategorier til Spellemann 2021 - Spellemann». Besøkt 4. oktober 2021.
4. «Gramo-stipend til Årets Nykommer». ballade.no. 4. januar 2008. Besøkt 17. april 2021.
5. Nominerte til Årets internasjonale suksess
6. «Endringer i Spellemannprisen: Festmusikk er ikke det verste». dagsavisen.no. 23. mars 2021. Besøkt 5. oktober 2021.
7. «Spellemann 2023: Gullharpen til Grappas Helge Westbye. Årets hederspris til Ole Ivars». ballade.no. 5. april 2024. Besøkt 8. april 2024.
8. «Gullruten: Vinnerne av fagprisene». rushprint.no. 28. april 2022. Besøkt 29. april 2022.
9. «Vinnerne av Gullrutens Fagpriser 2023». rushprint.no. 25. april 2023. Besøkt 25. april 2023.
10. «Gullrutens fagpris-nominasjoner». rushprint.no. 15. april 2010. Besøkt 29. april 2022.
11. «Kan ta storeslem på Gullrutens fagpris». kampanje.com. 26. mars 2015. Besøkt 29. april 2022.
12. «Trippelnominasjon til Steenstrup: – Det er fantastisk». nrk.no. 27. april 2022. Besøkt 28. april 2022.

Eksterne lenker

• Spellemannprisens hjemmeside
• Søk blant vinnere av Spellemannprisen