fartsmåler i motorkjøretøy From Wikipedia, the free encyclopedia
Et speedometer (også fartsmåler[1][2] og hastighetsmåler[3]) er et måleinstrument i et kjøretøy som viser den relative farten på kjøretøyet i forhold til underlaget. I en bil (som beveger seg på et fast underlag), vil speedometeret vise den relative hastigheten i km/t eller mph i forhold til terrenget.
.jpg)
Det første patenterte speedometeret ble oppfunnet i 1888 av Josip Belušić,[4] og var elektrisk drevet.[5] Det ble patentert i Wien, og presentert på den store verdensutstillingen i Paris i 1889, sammen med blant annet Eiffeltårnet.[6][4]
Speedometer i biler er oftest for lavt justert, slik at de viser 80 km/t når bilen kjører fra 68 til 76 km/t. Slike feiljusteringer kan gi forskjell i oppfatning av farten mellom den som kjører foran i en kø og de som kjører bak, med farlige forbikjøringer som mulig resultat. Ifølge kjøretøyforskriften skal fartsmåleren ikke vise mindre hastighet enn den virkelige.
I personbiler blir farten beregnet ut fra hjulenes omdreininger og kan få avvik grunnet endringer i dekkets omkrets enten ved bruk av feil dekk eller dekkslitasje. Det er vanlig at ved bytte til sommerdekk eller omvendt at man feilvisninig blir noe annerledes.
I et fly er fartsmåleren en trykkmåler som måler forskjellen mellom dynamisk og statisk trykk. Farten som vises er flyets fart i den aktuelle luftmassen. Det må korrigeres for trykk, vindhastighet og vindretning, for å måle relativ hastighet i forhold til terrenget (kartet).
I båt brukes knop som enhet og måles ved enten vanntrykksmotstand eller en skovel for å få farten gjennom vannet som påvirkes av strømmer. I tillegg brukes ofte GPS for å få speed over ground.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
