Stavanger From Wikipedia, the free encyclopedia
Solvang Aldershjem er på Wessels gate 51, tidligere Eiganesveien 17 i Stavanger, og ble etablert som et aldershjem for eldre medlemmer av Stavanger Handelsstand og sto ferdig i 1937. Bygningen er tegnet av den kjente Stavanger-arkitekten Gustav W. Helland i 1936 i funksjonalistisk stil.[1] Solvang ble bygget med midler fra Stavanger Handelsstands Understøttelses-forening, som hadde som mål å gi et hjem til handelsstandens eldre medlemmer som trengte støtte. Eiendommen, opprinnelig donert av Racines arvinger, ble anlagt på hjørnet av Eiganesveien og Wessels gate, en kort avstand fra Stavanger sentrum.[2][3][4]
Huset ble opprinnelig bygget som aldershjem for handelsstanden i byen.
Huset var hovedkvarter for Gestapo i Stavanger. I huset ble fanger avhørt, torturert og drept under krigen. Mellom de som døde der var Solveig Bergslien 25. november 1943. For andre var huset en mellomstasjon før de havnet i en fangeleir.[5]
Etter krigen ble huset tatt i bruk til sitt opprinnelige formål igjen.
Under den tyske okkupasjonen av Norge ble Solvang Aldershjem i desember 1942 konfiskert av tyske myndigheter, og beboerne ble tvunget til å flytte ut. Bygningen ble da hovedkvarter for Gestapo og Statspolitiet i Stavanger. På grunn av beliggenheten og bygningens struktur ble Solvang benyttet som forhørs- og fengslingslokale. I kjelleren ble det innredet elleve celler på ca. 2 x 3 meter, hvor flere hundre norske borgere ble fengslet og torturert gjennom krigen.[2]
Gestapo-agenten Arnold Hölscher var kjent for sine brutale forhørsmetoder i Solvang. Torturen pågikk i bygningens kjeller og andre rom, hvor fanger ble utsatt for systematisk mishandling. Fangene ble slått, pisket og mishandlet med diverse redskaper, ofte som et ledd i å tvinge frem informasjon om motstandsbevegelsen. Blant torturmetodene var slag med kjepper, batonger og en spesiallaget pisk. Radioer ble satt på høy lyd for å overdøve skrikene fra de mishandlede.[2]
Blant de dødsfallene som skjedde i Gestapokjelleren var Solveig Bergslien, en 24 år gammel kvinne. Det finnes flere versjoner om hennes skjebne; enkelte hevder hun ble torturert i hjel, mens andre kilder mener hun kan ha tatt sitt eget liv under fangenskapet. En annen som led døden i Solvang, var Peder Myge, som ble skutt av en fengselsvakt etter gjentatt mishandling.[5]
I mai 1944 ble ni andre fanger fra Stavanger henrettet i Trandumskogen etter å ha blitt holdt i Solvang.[2][6]
Etter frigjøringen i 1945 ble Solvang returnert til sitt opprinnelige formål som aldershjem. Huset ble igjen et hjem for eldre, men minnene fra krigens grusomheter hang ved stedet. Allerede i mai 1945, knapt to uker etter frigjøringen, ble Solvang brukt som møtepunkt for etterlatte og tidligere fanger for å samle informasjon om krigens hendelser, som senere ble grunnlag for landsviksaker mot Gestapo- og statspolitifolkene som hadde vært involvert i mishandlingen av norske borgere.[2][6]
Solvang Aldershjem er i dag en omsorgsbolig som drives av Solvang omsorgsboliger, en frittstående og selvstendig forening. Bygget gjennomgikk en større renovering i 1995, da foreningen byttet navn til Stavanger Handelsstands Forening Solvang. I 2017 endret de navn til Solvang omsorgsboliger. Bygningen tilbyr nå 26 leiligheter, som varierer i størrelse fra 37 til 69 kvadratmeter, og er et hjem for eldre i Stavanger, inkludert de som henvises gjennom Stavanger kommune.[2][4]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
