planteart From Wikipedia, the free encyclopedia
Solbær (Ribes nigrum) er en flerårig busk i ripsslekta, og navnet på plantenes frukter, små bær med en mørk lilla, nesten svart farge. Bærene er rike på C-vitamin og har en svakt bitter smak, og brukes blant annet til gelé, syltetøy, saft, konfekt (fyll), yoghurt, iskrem og vin.
| Solbær | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Ribes nigrum L. | |||
| Populærnavn | |||
| Solbær | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Sildreordenen | ||
| Familie | Ripsfamilien | ||
| Slekt | Ripsslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | Våtmark, flomsoner og skog | ||
| Utbredelse: | Europa, Russland og Himalaya | ||
Fargen på bærene, som varierer fra mørk lilla til nesten svart, skyldes en kombinasjon av mer enn et titalls stoffer blant flavonoidene kalt antocyaniner.[1][2]
Den opprinnelige utbredelsen spores til det sentrale og nordlige Europa, sentrale deler av Sibir og Himalaya. Omkring disse områdene sentreres artens genetiske variasjon.[3] I Norge dyrkes solbær til de sørligste delene av Troms, mens ville hjemlige forekomster opphører omkring Trøndelag. Det finnes likevel noen ville forekomster lenger nord som nå regnes som forvillet.[4]
Solbær er mest utbredt i Europa og er spesielt populært i Storbritannia[trenger referanse] hvor kultivering av den begynte for omkring 400 år siden.[3] Bruken av den spredte seg derfra til Europa og senere til USA, Kina og New Zealand hvor den idag utnyttes kommersielt.[3] I USA har dyrking av solbær vært forbudt fra begynnelsen av det tjuende århundre inntil 1980-tallet, fordi noen arter i ripsslekta kan være bærere av soppen solbærfiltrust (Cronartium ribicola).[1]
Under andre verdenskrig oppfordret den britiske regjeringen til dyrking av solbær[trenger referanse] siden bærene er en god C-vitaminkilde. Man lagde solbærsirup av bærene som så ble delt ut gratis til alle barna i landet, noe som bidrog sterkt til å øke populariteten til solbær der.
Hvert år produseres flere hundre tusen tonn solbær, hovedsakelig i Europa, med Polen og Ukraina som de største produsentene.[1][3] På grunn av den karakteristiske smaken av bærene, som kan oppleves bitter og snerpete, er det ikke uvanlig å tilsette betydelige mengder sukker i produkter de inngår i.[1]
Antocyaniner kan ha en gunstig virkning på helsen, noe som har bidratt til den kommersielle interessen for disse bærene, men innholdet av slike gunstige stoffer varierer mye mellom forskjellige faktorer, blant annet hvilke kultivarer bærene kommer fra.[1]
Bladene er også rike på smak og utgjør ingredienser i solbærschnaps eller solbærcognac.
Ved krysning av solbær og stikkelsbær får man jostabær.[5]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
