Soga om Tristram og Isond (norrønt Tristrams saga ok Ísöndar) er en prosafortelling innenfor den norske hofflitteraturen fra 1200-tallet. Sagaen er en oversettelse av Thomas d'Angleterres epos-versjon av legenden om Tristan og Isolde fra ca 1175[1]; oversettelsen ble utført av broder Robert[2] i 1226, og var den første oversettelsen til norsk av europeisk høvisk litteratur.[3] Den eldste versjonen fungerte som den endelige kilde av kortere prosaversjon, en ballade bevart i fire redigerte utdrag, og fem publisert eventyrversjoner. [4]
Sagaen følger legenden slik den er kjent fra andre versjoner: den magiske og uslokkelige kjærligheten mellom hirdmannen Tristram og kongsdatteren Isond, som trosser alle menneskelige lover og hensyn. I Thomas'/Roberts versjon settes den sanne kjærligheten som en verdi og rettighet som overprøver alle andre: «Tristram og Isond skyr ikke list og bedrag, og likevel er sympatien på deres side. Selv Guds hjelp kan de regne med.»[3]
Robert valgte et stilgrep som ble førende for alle senere tekster i den norrøne hofflitteraturen: han overførte Thomas' epos i verseform til en fortellende prosatekst. Valget falt antagelig naturlig, forsåvidt som det ikke er noen tradisjon for episk poesi i Norden.[5] Teksten og stilen er påvirket av tre ulike forbilder[5]: den hjemlige sagastilen, den samtidige latinske lærdomsstilen - preget av adjektiver, utbrodering, bokstavrim og parallellismer, og den franske originalens høviske stil.
Sagaen er bevart i islandske papirhåndskrifter fra 1600-tallet[5][6]; den er oversatt til nynorsk av Severin Eskeland i 1913[7] og av Magnus Rindal i 2003.[8][9] Sagaen var en inspirasjonskilde for balladen om Bendik og Årolilja.[3]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
