Sodaprosessen

Sodaprosessen er en kjemisk prosess for å lage papirmasse av massevirke med natronlut som kokekjemikalie. En modifikasjon er Soda-AQ-prosessen hvor antrakinon (AQ) blir anvendt som kokeradditiv for å redusere karbohydratdegradering av cellulose. Sulfatprosessen er den vanligste for å lage kjemisk papirmasse, men sodaprosessen anvendes for enkelte spesielle materialer som halm og enkelte tropiske løvtrær.^[1] Den gir en masse med lavere styrke enn de andre kjemiske prosessene (sulfat- og sulfittprosessen).

Historie

Sodaprosessen var den første kjemiske metoden for å lage papirmasse. Den ble patentert i 1851 av Burgess i USA og Watts i England. Det første bruket startet i 1860 i USA. I 1865 patenterte Burgess og Watt en metode for gjenvinning av de brukte kokekjemikaliene. Mange av de tidlige sodabrukene ble raskt konvertert til sulfatprosessen da den ble oppdaget.^[2]

Produksjon

Til sodaprosessen anvendes hovedsakelig mest plantefiber. Ca 5%-10% av papir blir lagd fra plantefiber. De mest vanlige råvarene er hvetestrå og bagasse. Ved å anvende plantefiber reduseres avskoging.

Bagasse er lett å koke til papirmasse og trenger mindre blekekjemikalier enn kjemiske masser fra vedtre. De fleste brukene konsentrerer de brukte kokeveskene og forbrenner dem for å gjenvinne kokekjemikaliene.

Sodaprosessen som løsning på silikatavsetninger

Mange typer gress (halm), sukkerrør (bagasse), bambus en del tropiske løvtær inneholder mye silikater og kan gi avsetninger med natriumaluminumsilikat. Moderate mengder kan bli kontrollert med kalk eller mesaovnaske. Silikat kan fjernes fra grunnluten i en sodaprosess ved å senke pH i luten med karbondioksid (CO₂) fra forbrenningsavgasser. Ingen kommersielle systemer eksisterer for fjerning av silikat i sulfatprosessen, men den kan håndere de små mengdene silikat som finnes i trær som vokser i temperert klima.^[3]

Se også

• Cellulose
• Papir
• Sulfittprosessen
• Sulfatprosessen

Referanser

1. Ali, Mona (2001). «Soda-AQ pulping of Cotton Stalks» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 1. november 2006. Besøkt 20. januar 2009.
2. Biermann, Christpher J. (1996). «3». Handbook of Pulping and Papermaking (2nd utg.). s. 86. ISBN 0-12-097362-6.
3. Gullichsen, Johan; Paulapuro, Hannu (2000). «12». Chemical Pulping. Papermaing Science and Technology. 6B. Finland. s. B91-B92. ISBN 952-5216-06-3.

Autoritetsdata