Snehvit og de syv dvergene er en amerikansk tegnet fantasy-musikal fra 1937 produsert av Walt Disney. Handlingen bygger på brødrene Grimms versjon av det tyske folkeeventyret om Snøhvit og regnes som verdens første helaftens tegnefilm. Sjangermessig er den en blanding av musikal, eventyr, fantasy og romantikk.
- For eventyret om Snøhvit, se Snøhvit (eventyr)
| Snehvit og de syv dvergene | |||
|---|---|---|---|
| orig. Snow White and the Seven Dwarfs | |||
 | |||
Generell informasjon | |||
| Genre | Romantisk film, fantasyfilm, filmmusikal, filmsaga | ||
| Utgivelsesår | 1937 | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Lengde | 83 min.[1][2] | ||
| Språk | Engelsk | ||
Bak kamera | |||
| Regi | David Hand (hovedregissør),[1][2][3] William Cottrell (episoderegissør),[1][2][3] Wilfred Jackson (episoderegissør),[1][2][3] Larry Morey (episoderegissør),[1][2][3] Perce Pearce (episoderegissør),[1][2][3] Ben Sharpsteen (episoderegissør)[1][2][3]  | ||
| Manus | Merrill De Maris (storyboard-artist),[1][2][3] Ted Sears (storyboard-artist),[1][2][3] Richard Creedon (storyboard-artist),[1][2][3] Otto Englander (storyboard-artist),[1][2][3] Dick Rickard (storyboard-artist),[1][2][3] Dorothy Ann Blank (storyboard-artist),[1][2][3] Webb Smith (storyboard-artist),[1][2][3] Earl Hurd (storyboard-artist)[2][1][3] | ||
| Tema | Forfengelighet, foreldre-barn-forhold, forfølgelse, sjalusi | ||
| Basert på | |||
| Produsent(er) | Walt Disney[3] | ||
| Musikk | Paul Smith,[1][3] Frank Churchill,[4][1][3] Leigh Harline[1][3] | ||
| Foto | ingen | ||
Foran kamera | |||
| Stemmeskuespiller(e) | Adriana Caselotti,[1] Roy Atwell,[1] Otis Harlan,[1] Pinto Colvig,[1] Billy Gilbert,[1] Stuart Buchanan,[1] Moroni Olsen,[1] Harry Stockwell,[1] Lucille La Verne,[1] Scotty Mattraw,[1] Marion Darlington,[1] Jimmy MacDonald,[2] Eddie Collins,[5] Purv Pullen,[5] Zeke Clements,[6] Swiss Family Fraunfelder[6] | ||
| Norske stemmer | |||
Annen informasjon | |||
| Filmformat | 1,33:1 | ||
| Farve/s.hv | Farger | ||
| Filmselskap | The Walt Disney Company | ||
| Distributør(er) | RKO Pictures[7][8][9] Disney+ | ||
| Budsjett | 1 488 423 USD[10] | ||
| Totalomsetning | 4 200 000 USD (USA, Canada),[11] 41 000 000 USD (USA, Canada),[11] 83 000 000 USD (jorda)[11] | ||
| Premiere(r) | 21. desember 1937 (utgivelsessted: USA)[8][9] 12. september 1938 (utgivelsessted: Norge) 27. september 1938 (utgivelsessted: Sverige)[12][13] 22. desember 1938 (utgivelsessted: Kongedømmet Ungarn) 24. februar 1950 (utgivelsessted: Tyskland)[14][15] | ||
| Utmerkelser | National Board of Review: Top Ten Films | ||
| Filmserie | Disneys klassikere | ||
Eksterne lenker | |||
| IMDb
Offisielt nettsted (en) | |||
Den er den første i rekken av Disneys klassikere.
Den ble nominert til Oscar for beste originalmusikk, og produsenten Walt Disney ble tildelt en æres-oscar samt syv ministatuetter for «sin innovasjon innen det store nye underholdningfeltet». Filmen har også fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 6912 Hollywood Boulevard.
Snehvit hadde verdenspremiere 21. desember 1937, men ikke offisiell premiere i USA før 8. februar året etter. Filmen hadde norsk premiere som Snehvit og de syv dverger på Saga kino i Oslo mandag 12. september 1938.[16]
Handling
.jpg)
I filmen er Snehvit, som i eventyret, en ung vakker pike med «hud hvit som sne, lepper røde som blod, og hår sort som ebenholt». Hennes stemor er rikets dronning som selv vil være den vakreste i landet. Hver dag spør hun sitt magiske speil: «Speil, speil på veggen der – hvem er vakrest i landet her?», og så lenge speilet gir svaret «Du, min dronning, er vakrest i landet her» er hun fornøyd. Men en dag svarer speilet at det er Snehvit som er vakrest i landet, noe som gjør dronningen rasende. Hun beordrer en jeger å ta med Snehvit ut i skogen for å ta livet av henne. Som bevis vil hun ha tilbake Snehvits hjerte i et skrin.
Jegeren tar med Snehvit ut i skogen, men når han skal drepe henne klarer han ikke å gjøre det og ber i stedet Snehvit løpe inn i skogen. Snehvit gjør dette og møter en gruppe dyr som viser henne til en liten stue der hun kan bo. Det viser seg senere at stuen tilhører syv dverger, og de vil til å begynne med ikke ha henne der. Når hun forteller hva som kommer til å skje med henne om de kaster henne ut, viser de sin barmhjertighet og lar henne få bli. Hun betaler tilbake ved å rydde, lage mat og fortelle historier om prinsen hun elsker.
Dronningen spør igjen speilet på veggen om hvem som er vakrest i landet, hvorpå speilet svarer at Snehvit er vakrest. Dronningen påpeker at Snehvit er død og at hun har fått Snehvits hjerte som bevis. Speilet forteller da dronningen at hun har fått hjertet til et dyr og at Snehvit fortsatt lever i de syv dvergenes hus. Dronningen bestemmer seg for å ta saken i egne hender og forvandler seg til en gammel tiggerkvinne. Hun forgifter et eple og gir seg av sted til de syv dvergenes hus.
Medvirkende
Norske stemmeskuespillere
Da filmen kom til Norge i 1938 var det først snakk om å erstatte de amerikanske originalstemmene med norske, slik det ble gjort i Sverige og flere andre land. En antatt kostnad på 40 000 kroner og studioarbeid i København satte imidlertid en stopper for planene, og filmen ble lansert med amerikansk originallyd høsten 1938. Norske stemmer ble ikke lagt til før 1982 og på nytt i 1994.
| Roller | Engelske stemmer | Originale norske stemmer (1982) | Nyere norske stemmer (1994) |
|---|---|---|---|
| Snehvit | Adriana Caselotti | Unn Vibeke Hol (dialog)
Anne Lise Gjøstøl (sangstemme) |
Unn Vibeke Hol (dialog)
Anne Aartun (sangstemme) |
| Den onde dronningen | Lucille La Verne | Astrid Folstad (Dronningen)[17]
Bab Christensen (Heksen)[17] |
Eli Anne Linnestad |
| Prinsen | Harry Stockwell | Lars Klevstrand | Håkon Iversen |
| Brille (Bakvendt)[17] | Roy Atwell | Lasse Kolstad [17] | Rolf Sand |
| Sinnataggen (Furten)[17] | Pinto Colvig | Henki Kolstad[17] | Bjørn Erling Jenseg[18] |
| Lystig (Munter)[17] | Otis Harlan | Arve Opsahl[19][17] | Knut Risan |
| Søvnig (Trøtten) | Pinto Colvig | Sverre Holm[17] | Sverre Holm[20] |
| Blygen | Scotty Mattraw | Knut Risan[17] | Anders Hatlo[21] |
| Prosit (Snue)[17] | Billy Gilbert | Rolf Sand[17] | Roy Bjørnstad[22] |
| Minsten (Dompen) | Eddie Collins | Frank Robert[17] | (Ingen) |
| Det magiske speilet | Moroni Olsen | Frank Robert[17] | Nils Vogt |
| Jegeren | Stuart Buchanan | Tor Stokke[17] | Tor Stokke |
| Fortelleren | (Ingen) | Johannes Eckhoff[17] | Magnus Nielsen[22] |
Regi for den første norske versjonen var ved Erik Solbakken[23], og oversettelsen var ved Morten Krogstad[24]. Den nye versjonen er oversatt av Håvard Rype og instruert av Morten Lange[25].
Ledende animatører
- Norman Ferguson
- Hamilton Luske
- Gustaf Tenggren
- Fred Moore
- Vladimir Tytla
Andre medvirkende (i utvalg)
- Scenografi : Ken Anderson, Tom Codrick, Hugh Hennesy, Harold Miles, Kendall O'Connor, Charles Philippi, Hazel Sewell, Terrell Stapp, McLaren Stewart, Gustaf Tenggren, John Hubley
- Regiassistenter : Hal Adelquist, Ford Beebe, Carl Fallberg, Mike Holoboff
- Musikalsk arrangør : Freeman High
- Bevegelsesmodell for Snehvit: Marge Champion
- Bevegelsesmodell for Prinsen: Louis Hightower
Musikk
Sangene i filmen har tekst skrevet av Frank Churchill, Larry Morey og Leigh Harline og musikk av Paul J. Smith og Leigh Harline. I forbindelse med lanseringen av filmen ble det også lansert et soundtrack-album album i USA bestående av følgende sanger:[trenger referanse]
- I'm Wishing - Adriana Caselotti
- One Song - Harry Stockwell
- With a Smile and a Song - Adriana Caselotti
- Whistle While You Work - Adriana Caselotti
- Heigh-Ho" - The Dwarfs Chorus (Roy Atwell, Pinto Colvig, Billy Gilbert, Otis Harlan & Scotty Mattraw)
- Bluddle-Uddle-Um-Dum (The Dwarfs' Washing Song) - The Dwarfs Chorus (Roy Atwell, Pinto Colvig, Billy Gilbert, Otis Harlan & Scotty Mattraw)
- The Dwarfs' Yodel Song (The Silly Song) - The Dwarfs Chorus (Roy Atwell, Pinto Colvig, Billy Gilbert, Otis Harlan & Scotty Mattraw)
- Someday My Prince Will Come - Adriana Caselotti
- Heigh-Ho (Reprise) - The Dwarfs Chorus
- One Song (Reprise) - Harry Stockwell and Chorus
- "Someday My Prince Will Come (Reprise) - Chorus
«Disneys dårskap»
Walt Disney hadde på slutten av 20- og 30-tallet lykkes i å etablere seg som en av Hollywoods store filmskapere. Hans Mikke Mus-kortfilmer og Silly Symphonies-filmer hadde hatt stor suksess. Han hadde til og med begynt å eksperimentere med tegnet fargefilm, noe som skulle vise seg å være en både kreativ og lukrativ idé da en av hans første tegnede kortfilmer i farger, De tre små grisene, spilte inn mer enn 250 000 dollar på to år. Takket være dette kunne Walt ta ut en bankkreditt på én million dollar, som han skulle finansiere sitt nye prosjekt: en helaftens tegnefilm basert på brødrene Grimms versjon av Snøhvit.[26]
.jpg)
Walt hadde helt siden 15-årsalderen villet lage en film av eventyret Snøhvit. Han hadde da sett en stumfilmversjon med Marguerite Clark i hovedrollen som hadde gjort et stort inntrykk på ham. Filmen ble prosjektert på en skjerm med fire sider, og han satt slik at han kunne se to skjermer samtidig.[27] Tanken på å lage en helaftens film var ikke bare hentet ut fra et kunstnerperspektiv. Den store depresjonen hadde påvirket lysten til å gå på kino. Dette resulterte i at mange kinoeiere var tvunget til å gi bort gratisbilletter eller vise doble langfilmer. Dette påvirket igjen budsjettet til kortfilmer negativt.[26]
Det gikk rykter om at The Walt Disney Company holdt på å gå konkurs da det var allment kjent at filmstudioets økonomi gikk opp og ned. Da Walt kalte hele personalstaben til et møte, var mange overbevist om at studioet skulle legges ned. Men møtet viste seg å være Walts tilkjennegivelse av at produksjonen av Snehvit skulle starte. Deretter fremførte Disney selv hele historien, inkludert alle roller og scener, og ved slutten spredte applausen seg mellom de ansatte. Dagen etter ga filmstudioet ut en pressemelding om at Disney skulle produsere en helaftens tegnefilm av eventyret Snøhvit.[26]
Mange aviser mente at Disneys nye prosjekt var en fornyelse innen filmbransjen,[26] mens filmstudioene i Hollywood ikke var like entusiastiske. De var overbevist om at prosjektet skulle innebære kroken på døra for Walts karriere og døpte derfor prosjektet til «Disneys dårskap».[28]
Walt lot seg ikke skremme av dette, men fokuserte i stedet fullt og helt på sitt nye prosjekt og ansatte til og med flere tegnere. Alle de nyansatte ble intervjuet personlig av Walt, hvor noen av disse var Marc Davis, Ward Kimball, Frank Thomas og Ollie Johnston som senere skulle inngå i gruppen Walt kalte for «de ni gamle menn», ettersom de var de mest lojale og bar ansvaret for mange scener i Disney-studioets filmer. Inntil Snehvit-prosjektet startet hadde Walt hatt seks heltidsansatte tegnere, men med dette prosjektet ble arbeidsstokken økt til 50 animatører, 50 assisterende animatører, et orkester med 24 medlemmer samt manusforfattere, fargeleggere, kameramenn, teknikere, sekretærer og løpegutter.[26]
Produksjon
Fremdriftsplanen og manuset til Snehvit var klart i 1935, og animatørene så frem til å lage en helaftens tegnefilm. Walts bror Roy mente derimot at det ville ta for lang tid å lage filmen og at summen de var tvungne til å investere i prosjektet var altfor høy. De var nå nødt for å utbetale flere lønninger etter å ha ansatt flere nye tegnere, og Walt hadde dessuten innført et bonussystem der bonusen ble bestemt ut ifra hvor mye tid tegneren hadde tilbrakt i studio hver uke. Bonussystemet var ment for å se til at de beste tegnerne ikke skulle hoppe av prosjektet innen filmen var ferdig. Roy bekymret seg over at deres utgifter skulle bli ekstremt store, men Walt mente at de kunne skjære ned på produksjonen av kortfilmer for å få råd. Dette gjorde Roy enda mer urolig ettersom kortfilmene var filmselskapets største inntektskilde.[26] Mot slutten ble Walt nødt for å pantsette huset sitt for å få tilstrekkelig med kapital til produksjonen som pågikk i tre år og landet på 1,5 millioner dollar, en gigantisk sum for en film på 1930-tallet.
.jpg)
Walt lot animatørene sine studere mennesker og modeller, for å at de skulle lære seg hvordan menneskers bevegelser ser ut slik at filmen skulle bli så realistisk som mulig.[28] De fikk også lære seg hvordan kroppsspråk og bevegelser kan uttrykke en personlighet. (Dette ble brukt til dvergene da de har omtrent samme kroppsbygning, men helt forskjellige særegenheter). Tegnerne fikk dessuten lære seg å tegne regn, lyn og torden, vann og vannspeilinger.
Det vanskeligste skulle vise seg å være å bestemme Snehvits utseende. Mange av animatørene hadde egne tanker og ideer om hvordan hun så ut. Til og med prinsens utseende var vanskelig å komme frem til. Da filmteamet kjente at han ikke passet så bra sammen med resten av figurene, ble hans del i filmen nedkortet. Han hadde til å begynne med en mye større rolle enn den vi ser i dag. (Deler av handlingen som opprinnelig ble tiltenkt prinsen i Snehvit, ble i stedet brukt i filmen Tornerose over 20 år senere). «Minsten» skulle fra begynnelsen ha snakket akkurat som alle de andre dvergene, men da ingen passende stemme kunne finnes, fikk han bli stum.[29]
Arbeidet med filmen
I løpet av de tre årene som filmen var i produksjon, ble det laget over to millioner tegninger,[29] men kun 250 000 brukes i filmen. 750 personer jobbet med den, og 80 musikere bidro til musikken.[28] Fargeleggingen var veldig nøyaktig. Alle farger skulle ha akkurat rette nyanse. Det kunne derfor ta flere måneder å få frem eksakt den fargen man ville bruke, og den ferdige filmen hadde mer en 1500 fargenyanser. For at Snehvits kinn skulle bli røde og perfekte ble det brukt rouge.[29]
Som en del av promoteringen av begivenheten ble det den 19. mai 1937 vist en film på rundt 40 minutter kalt Academy Award Review of Walt Disney Cartoons, bestående av fem kortfilmer som alle hadde vunnet Oscar. Disse fem tegnefilmene var:
- Flowers and Trees (1932)
- Three Little Pigs (1933)
- The Tortoise and the Hare (1934)
- Three Orphan Kittens (1935)
- The Country Cousin (1936)
Mottakelse
Siden Gustav Doré illustrerte bibelen har ingen overgått Walt Disney i billedskapende evne. Han er H. C. Andersens like når det gjelder å tale til barnet i mennesket. Gresshoppen som «blånet» bort, fordi den ikke vilde arbeide mens det ennu var sommer, stiller ham på siden av La Fontaine og de store fabelforfattere i lignelsens verden.
I «Snehvit og de syv dverger» viser han oss fullkommengjørelsen av et nytt billedsprog av uoverskuelig betydning innenfor pedagogien og den rene underholdning. Forsåvidt blir denne celluloid-rull historisk på samme måte som Gabelbergers stenografi og Gutenbergs bok. Her er et nytt verktøi for tanken og fantasien, et nytt middel til å få massen i tale, noget annet enn de skygger av sannheten almindelig film representerer. Film og tegnefilm er fra nu av to forskjellige kunstarter. Det heter at virkeligheten er mere fantasifull enn eventyret, men eventyret griper oss ofte sterkere. Slik også med Disneys geni-strek. Den tegner direkte i våre hjerter akkompagnert av farver og toner vi sent vil glemme.
(...)
700 medarbeidere og seks millioner kroner har hjulpet Disney til resultatet. Det forringer ikke æren for hans vedkommende. Også Rubens hadde svenner til å male for sig. Overblikket er hans. Fra ham kommer inspirasjonen. Andre kunstnere vil i fremtiden følge i hans fotspor og gi barnebøkene liv på lerretet en efter en, men det vil bli husket at Disney var tegnefilmens Aladdin. Han fant den vidunderlige lampe, og kastet det første lys inn over det nye eventyrland.
(...) Hvorfor ikke gi denne mann Nobelprisen til takk for det fredens budskap «Snehvit » må sies å være.Fra S-L.s premiereanmeldelse i Aftenposten 13. september 1938[30]
Snehvit ble ferdig i desember i 1937, og en forhåndsvisning ble avholdt på kinoen Pomona i nærheten av Disneys studio. Visningen viste seg dog å bli et uromoment for de som arbeidet med filmen, ettersom publikum brøt ut i latter og applaus, og det så ut som om de virkelig likte det de fikk se. Men likevel forlot en tredjedel av publikum kinosalen før filmen var slutt. De som gikk viste seg senere å være collegestudenter som var tvunget til å være tilbake på sine studenthjem innen en viss tid. [26]
Snehvit hadde verdenspremiere på Carthay Circle Theater for en innbudt Hollywood-elite 21. desember 1937. Walt Disney hadde valgt Carthay Circle av sentimentale årsaker; det var den kinoen som hadde vist premiere på alle hans filmer siden Mikke Mus' første opptreden.[26] Mange av dem som kom til premieren, var skeptiske til Disneys film, men da den siste scenen var slutt ble Disney og filmen hyllet med en stående applaus. Kort tid senere dukket Walt og dvergene opp på fremsiden av Time Magazine. Filmen hadde premiere for allmennheten 4. februar 1938 og innbrakte over 8,5 millioner dollar over hele verden, og det bare under den første premieren. (Filmen har hatt nypremiere atskillig ganger senere.) Snehvit ble den filmen som har innbrakt mest penger noensinne globalt på ett år, innen Tatt av vinden fra 1939 slo denne rekorden. Om inntektene fra Snehvit i dag skulle justeres etter inflasjon, er filmen den tiende mest innbringende filmen noensinne.
Priser
Under Oscar-utdelingen i 1938 ble Leigh Harline nominert for «beste originalmusikk», men hun måtte se seg slått av Charles Previn som vant prisen for filmmusiken til 100 mann og 1 pike. Trass i at musikken til Snehvit ble skrevet av Harline, Frank Churchill og Paul J. Smith, ble bare Harline nominert da han sto som ansvarlig for musikkavdelingen. Mellom 1935 og 1938 anså Oscar-akademiet at filmmusikk var hele musikkavdelingens prestasjon, og derfor ble ikke enkeltpersoner nominert.[31]
I 1938 ble Walt Disney tildelt «Grand Biennale Art»-trofeet under Filmfestivalen i Venezia, og samme året mottok han en spesialpris fra New Yorks filmkritikere. På Oscar-utdelingen i 1939 presenterte Shirley Temple en hedersoscar til Disney, som besto av en fullstørrelses Oscar-statuett og syv mindre statuer. Motivasjonen for at Disney fikk prisen var at «Snehvit hadde vært en viktig filminnovasjon som sjarmerte millioner, og at Disney gjennom den hadde vært pionér i et nytt stort underholdningsområde.»[32]
I 1984 ble filmen tildelt Jackie Coogan-prisen, og tre år senere, under filmens 50-årsjubileum, fikk Walt Disney posthumt en spesialpris fra «Motion Picture Screen Cartoonists Awards». I 1989 ble filmen utvalgt som en av de første inn i USAs National Film Registry (Det nasjonale filmregisteret) slik at filmen kunne bevares for kommende generasjoner. Snehvit og de syv dvergene har også en egen stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 6912 Hollywood Boulevard.[32]
I de senere år har filmen blitt tildelt priser for DVD-utgaven som ble lansert i 2001.[32]
Andre tidlige animerte langfilmer
Det ryktes at den argentinske animatøren Quirino Cristiani (1896–1984) lagde tre animerte langfilmer før Snehvit og de syv dvergene, hvorav El Apóstol fra 1917 er den eldste. Samtlige av disse, som alle var cut-out-animasjon, en form for stop motion-teknikk, regnes imidlertid som tapt, og det foreligger ingen dokumentasjon på at deres lengde virkelig kvalifiserer til å betegnes som langfilmer. Imidlertid finnes det noen få eldre helaftens animasjonsfilmer som fremdeles eksisterer, som Die Abenteuer des Prinzen Achmed fra 1926, skjønt også her er det snakk stop motion, ikke tegnefilmer i vanlig celleanimasjonsteknikk.
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
