Slaget ved Gestilren

Slaget ved Gestilren i Sverige den 17. juli 1210 var det endelige slaget mellom Erik Knutsson og Sverker Karlsson den yngre om den svenske tronen. Med seieren over Sverker den yngre som også ble drept var Sverige sikret for Erik Eriksson som lot seg bli kronet rett etter. Slaget har også i nyere tid fått stor oppmerksomhet gjennom forfatteren Jan Guillous dramatisering, men som også har blitt omdiskutert ved at Guillou trekker de historiske konsekvenser lengre enn det er belegg for i samtidens kilder.

Slaget ved Gestilren
Konflikt: Kampen mellom Sverkerætten og Erikætten
Dato 17. juli 1210 Sted Gestilren mellom Uppland og Västmanland Resultat Eriksættens seier
Stridende parter
Sverige	Sverker Karlsson den yngre med dansk støtte (?)
Kommandanter og ledere
Erik Knutsson	Sverker Karlsson den yngre
Styrker
Ukjent	Ukjent
Tap
Ukjent	Ukjent

Bakgrunnen

Sverker Karlsson den yngre Sverker ble konge i 1196 ved kong Knut Erikssons død. Sverker var sønn av kong Knuts forgjenger, men hans styre var omstridt. I 1202 døde Sverige store statsmann Birger Brosa som hadde klart å holde fred i Sverige, men umiddelbart etter oppsto striden om den svenske tronen mellom Sverkerætten på den ene siden og Eriksætten på den andre siden. 1204 må kong Knut Erikssons fire sønner flykte i sikkerhet til Norge hvor de har slekt.

I 1205 kommer kong Knuts sønner fra Norge med en hær bestående av nordmenn og deres svenske tilhengere. Kong Sverker møter dem til slag ved Älgarås. Tre av brødrene dør i slaget, Sverker drar inn seieren og den eneste gjenlevende av brødrene, Erik Knutsson, flykter tilbake til Norge. I 1208 kommer Erik midtvinters tilbake til Sverige, øyensynlig bedre forberedt. Han møter kong Sverker til slag ved Lena kongsgård og beseirer kong Sverkers hær av danske leietropper. Sverker flykter til Danmark og Erik Knutsson blir utropt til konge av Sverige.

Sverker den yngre bygger opp en hær i Danmark for å kunne gjenerobre den svenske tronen. Han har pave Innocens III på sin side som i et brev i 1209 oppfordrer svenskene til å støtte Sverker. Året etter, i 1210, går Sverker i land på svensk jord med en stor hær. Kong Erik Knutsson møter ham ved Gestilren, et sted som ikke lenger kan lokaliseres nøyaktig, men som trolig var i grensetraktene mellom Uppland og Västmanland.

I slaget faller Sverker den yngre og Erik Knutsson står igjen som seierherre. Kort tid etter slaget lar han seg krone. Han gifter seg dansk for å forsone Sverige med Danmark. Han får også pavens aksept. Slaget representerer slutten på en flere generasjoners lang maktkamp mellom Eriksætten og Sverkerætten om den svenske tronen.

De døde

I alle slag er det et stort antall mennesker som dør, de fleste er navnløse, og de navn som kjennes fra slaget ved Gestilren er:

• Sverker Karlsson den yngre, tidligere konge av Sverige.
• Folke Birgersson av Bjälboætten, som har gitt navn til Folkungaene.
• Magnus Minnisköld, far til Birger Jarl.

Myte eller fakta?

Slaget er omstridt i svensk historie. Argumentene som har komplisert historien er at tradisjonelt har slaget blitt fremstilt som at Sverker den yngre sto i spissen for en hær støttet av dansk kavaleri bestående av opptil 18 000 mann, men samtidens svenske og danske kilder nevner ikke danskene. I slaget ved Lena var ubestridt danske soldater til stede på Sverkers side.

Danmark var på denne tiden involvert i stridigheter i Baltikum, og det har blitt argumentert at Danmark hadde nok med seg selv, og om danske tropper var involvert er antallet på 18 000 sterkt overdrevet. Slaget i seg selv kan i realiteten ha vært en bortimot ren svensk innbyrdeskrig mellom Sveariket (Sverkerætten) og Gøteariket (Eriksætten), selv om sistnevnte ikke eksisterte på denne tiden.

Også stedet Gestilren representerer et problem ettersom historikerne ikke har klart å gjenfinne kampplassen. Uten stedet kan man heller ikke ut ifra arkeologiske funn begrunne om det ble benyttet langbue eller kavaleri ettersom samtidens kilder er svært beskjedne på detaljer.

Tradisjonelt har det blitt utpekt et sted i Vestergøtland hvor det har blitt reist en stein til minne om kampen. Kildene nevner en gård ved navn Gestilren i Fröshult, Fjärdhundra härad i Uppland som finnes i en kirkebok fra 1580–1630. I andre samtidskilder som omhandler Frösthult nevner ikke Gestilren. Det finnes noen stedsnavn, men disse kan være et uttrykk for en lokal tradisjon som kom langt senere. Kampplassen har også blitt forsøksvis plassert på alternative steder. Gunnar Linde har løftet fram Göstrings (tidligere Gilstrings) härad i Østergøtland. Lars Gahrn har faktisk forsøkt å plassere slaget til sjøs.

Jan Guillous versjon om slaget fra trilogien om Arn og senere gjentatt i en omtalt fjernsynsdokumentar er angripende dansker og at Sverige blir berget av Folkungaættens riddere med spesielt utdannet kavaleri, samt alkoholiserte sveaere som ikke kunne kjempe til hest, står sentralt. Denne versjonen som tross alt kun er en sannsynlig eller usannsynlig litterær fiksjon blir kritisert for å mangle historisk tilknytning og at den er ikke basert på historisk forskning.

De magre fakta som gjenstår er at Sverker den yngre falt i slaget, og at tilstedeværelsen av nordmenn og dansker blir betvilt av historikerne. Hvor, når og stridens lengde forteller kildene ikke noe om.

Kildene

I hovedsak finnes det fem kilder som nevner Gestilren:

Dansk-Svenska annaler 916-1263

Her finnes den eldste annalnotisen om Gestilren. Disse annaler kan ha blitt forfattet i Lund hos dominikanerne senest 1254 hvilket gjør opplysningene aktuelle for 1200-tallets første halvdel. Antagelig kom håndskriftene til Sverige med andre bøker med de dominikanere som grunnla ordens kloster i Sigtuna. En del av notisene som omhandler Sverige har blitt gitt stor vekt, spesielt de fem yngste notisene om årene 1255–1263:

1210. Bellum Gestilren 15. Kal. August, ubi occubuerunt Suercherus rex et Fulco dux.

Oversatt: «1210. Sammenstøtet (= slaget) ved Gestilren den 18. juli, der kong Sverker og jarl Folke falt.»

Vestgøtalovens kongeliste

I Vestgøtalovens kongeliste heter det om Sverker Karlsson den yngre at «Folkungaene slo Sverker i hjel i Gestilren mellom Dala og Lena.»

Foruten å være første gangen som «Folkungaene» nevnes i skrift er «Dala og Lena» et senere tillegg som ikke var med hos den første skribenten, men gjort rundt 250 år senere i henhold til Natanel Beckman i «Ur vår äldsta bok», Stockholm 1912. Det er derfor vanskelig å avgjøre hvor autentisk denne teksten er.

Skänningeannalene

1210. Krig brøt ut i Gestrylen. Her lå kong Sverker fallen med hertug Folke og mange andre adelsmenn. Den (9/2?) krontes kong Erik II og fikk Rikiza til make.

Annales Dano-Svecani

Bellatum est rursum in Gyllstenreen ubi rex Suercherus, dictus Hack, Caroli regis filius, occubuit et Folcho dux, alii uoque multi uiri Nobiles Folkungis, cessitque uictoria Sueuis

En oversettelse kan være: «Kriget har man på Gestilern, der kong Sverker, kalt Hack, kong Karls sønn, hviler og tilogmed hertug Folke, til og med mange andre menn av folkungaenes herrer; og seieren tilfalt sveaerne (= svenskene).»

Lunda-annalene

Bellum Giestilsren«/»Gyestilren

Litteratur

• Lars Otto Berg, Var låg Gestilren?, Namn och Bygd, (1999 v.87 s.81-86).
• Staffan Fridell, Gästre och Gæstilren, Ortnamnssällskapets i Uppsala årsbok 2004 s.39-45
• Mats G. Larsson, Gestilren och Sverkers backe, Ortnamnssällskapets i Uppsala årsbok 2004 s.46-50

Eksterne lenker

• Ätteinbördeskriget 1202-10
• Sverkerättens strid mot Eriksätten
• Diskussion på Skalman

Autoritetsdata