Slaget ved Bzura

Slaget ved Bzura (eller Kutno eller slaget om Kutno - tysk navn) var et slag i startfasen av andre verdenskrig, nærmere bestemt under den tyske invasjonen av Polen. Slaget fant sted mellom 9. september og 19. september^[1] 1939 og ble utkjempet mellom polske og tyske styrker.

Slaget ved Bzura
Konflikt: Felttoget i Polen, andre verdenskrig
Kart som viser det polske angrepet sørover
Dato 9. september - 22. september 1939 Sted Nær Kutno, Polen Resultat Tysk seier
Stridende parter
Polen	Tyskland
Kommandanter og ledere
Tadeusz Kutrzeba Władysław Bortnowski	Gerd von Rundstedt Johannes Blaskowitz
Styrker
8 infanteridivisjoner 2-4 kavaleribrigader	12 infanteridivisjoner 5 armerte og motoriserte divisjoner
Tap
18,000 døde 32,000 skadde 170,000 tatt til fange	8,000 døde

Dette var det største enkeltslaget under tyskernes felttog i september 1939 og fant sted vest for Warszawa, i nærheten av elven Bzura.^[2] Under selve slaget fikk polakkene raskt overtaket etter et vellykket angrep, men brøt sammen under det tyske motangrepet.

Slaget er også kjent for å være en av tidenes største militæraksjoner utført til hest.

Motstridende krefter

De to partene var ikke helt i balanse med tanke på militær kraft. Polens styrke bestod av åtte infanteridivisjoner og mellom to og fire kavaleribrigader. Hovedstyrken til Polen lå i Armé Poznań og Armé Pomorze. På den andre siden hadde man en tysk styrke som bestod av tolv infanteridivisjoner i tillegg til fem armerte og motoriserte divisjoner. Tyske styrker inkluderte 8. og 10. armé av Armégruppe Syd (Heeresgruppe Süd).

Slagets gang

Slaget kan deles i tre faser:

• Fase 1 – Polsk offensiv i Stryków (9. – 12. september)
• Fase 2 – Polsk offensiv mot Łowicz (13. – 16. september)
• Fase 3 – Tysk motangrep og polakkenes tap, med sistnevntes tilbaketrekking mot Warszawa og Modlin (17. – 22. september)

Polsk kavaleri under slaget.

Den 9. september begynte den polske Poznań armé et motangrep sør for Bzura-elven. Dette angrepet hadde som mål å stoppe de fremrykkende tyske divisjonene mellom Łęczyca og Łowicz. Kommandanten til Poznań armé, Tadeusz Kutrzeba, la merke til at den tyske 8. armé kommandert av general Johannes Blaskowitz, var svakt sikret fra nord. Det eneste som fantes av sikkerhet var 30. infanteridivisjon som lå spredt i en 30 km lang forsvarslinje, resten av arméen rykket fram mot Warszawa. Størsteparten av de polske troppene befant seg i området rundt Stryków. Høyrevingen til offensiven inkluderte Podolska kavaleribrigade og på venstresiden, i området rundt Głowno, hadde man Wielkopolska kavaleribrigade. Disse gruppene klarte å påføre de tyske forsvarerne betydelige tap og skader. Rundt 1,500 tyske soldater mistet livet eller ble skadet i kampene og 3 000 ble tatt til fange i løpet av polakkenes angrep rundt Stryków tidlig i slaget.^[3][4] Kavaleribrigadene presset tyskerne ved å rykke fram mot utsatte flanker og skape uorden blant de bakre forsvarerne. De klarte også å bruke TKS og TK-3 rekognoseringsstridsvogner (tanketter) til sin fordel.

Polens 18. infanteridivisjon rykker frem under slaget.

Den tyske 30. divisjon gjorde sterk motstand og mistet mange menn.^[5] Kommandanten til denne divisjonen, generalmajor von Briesen, ledet hans siste reservebataljon inn i kampene, stoppet polakkene, men mistet sin venstre underarm i utkjempingen. På sykehuset ble han besøkt av Wilhelm Keitel og Adolf Hitler, og seinere fikk von Briesen jernkorsets ridderkors for hans galanteri og for at han klarte å holde Blaskowitz's 8. armé samlet. De tyske styrkene ble presset tilbake omtrent 20 km sør for sine opprinnelige stillinger, og polakkene tok på nytt kontroll over byer som Łęczyca and Piątek. Tyskernes 8. armé led også store tap. Den 10. september møtte Polens 17. infanteridivisjon tyskernes 17. infanteridivisjon ved byen Małachowicze.

Slaget ved Bzura: Polsk kavaleri i Sochaczew i 1939.

I starten hadde Tyskland undervurdert den polske fremrykkingen, men 11. september bestemte tyskerne seg for å omdirigere hovedstyrken til deres 10. armé, 4. armé, reservene til Armégruppe Syd og fly fra 4. flyflåte mot Bzura-elven. Neste dag nådde polakkene linjen Stryków-Ozorków. På samme dag fikk general Tadeusz Kutrzeba vite at enheter av Armé Łódź hadde trukket seg tilbake til festningen ved Modlin. Da han fikk høre dette, bestemte Kutrzeba seg for å stoppe offensiven og heller prøve å nå Sochaczew og Kampinosskogen. Dette var slutten på første fase av slaget.

Om morgenen den 14. september innledet general Władysław Bortnowski slagets andre fase. 16. og 26. infanteridivisjon krysset Bzura i nærheten av Łowicz, og den polske 4. infanteridivisjon kom frem til veien mellom Łowicz og Głowno. Her fikk imidlertid Bortnowski vite at tyskernes 4. panserdivisjon var i ferd med å trekke seg tilbake fra sine stillinger i utkanten av Warszawa. I redsel for at denne panserdivisjonen skulle utgjøre en direkte trussel mot hans menn, ga han 26. infanteridivisjon ordre om tilbaketrekking.

Den 15. og 16. september la tok Armé Pomorze seg i stilling på nordbredden av Bzura. General Stanisław Grzmot-Skotnickis gruppe befant seg mellom Kutno og Żychlin, general Michał Karaszewicz-Tokarzewski's enheter nær Gąbin og deler av Armé Poznań ved Bzura i nærheten av Sochaczew, og disse stod klare for å starte en aksjon mot Warszawa. For å omringe og ødelegge de polske styrkene, tok tyskerne i bruk mesteparten av deres 10. armé, inkludert to armerte, en motorisert og tre lette divisjoner. Disse divisjonene hadde i alt omkring 800 stridsvogner. Tyskerne gikk inn for Blitzkrieg-taktikken. Angrepet på polske stillinger fra alle kanter begynte den 16. september, med støtte fra Luftwaffe. Tyskernes 1. panserdivisjon klarte å okkupere Ruszki, etter kryssing av Bzura mellom Sochaczew og Brochów og igangsetting av polsk 25. infanteridivisjon. Imidlertid stoppet deres fremrykking her.

Myr i Kampinos-skogen, der polske styrker trakk seg tilbake.

I løpet av natten den 17. september angrep hovedstyrkene til Armé Poznań de tyske troppene, i håp om å bryte ut av den tyske omringningen mellom Witkowice og Sochaczew. 15. infanteridivisjon og Podolska kavaleribrigade krysset igjen Bzura i Witkowice. I Brochow krysset 17. og 25. infanterdivisjon Bzura-elven. 14. infanteridivisjon var konsentrert i Łaziska. Samtidig marsjerte Armé Pomorze mot landsbyene Osmolin, Kierozia og Osiek.

Neste morgen startet tyskerne sin aksjon sørover langs Bzuras bredder, med støtte fra mer enn 300 fly og tungt artilleri. Tyske howitzere hadde fordel av sin posisjon i det høye landskapet på Wisłas høyre bredde, og bombarderte polske stillinger gjennom hele dagen. Og etter to dager med intense kamper, med mangel på både ammunisjon og mat, ble det vanskelig for polakkene å gjennomføre nye framstøt for å unngå omringningen.

Bare noen få polske enheter klarte å bryte seg gjennom den tyske omringningen. Ved kryssing av Kampinos-skogen gikk disse gruppene inn i Warszawa og Modlin. Blant dem var generalene Kutrzeba, Knoll-Kowachi og Tokarzewski, to kavaleribrigader og 15. og 25. infanteridivisjon. De gjenværende styrkene med general Bortnowski i spissen kapitulerte mellom 18. og 22. september.

Etter bombingen av en polsk kolonne, med Bofors AA 40 mm automatkanon i forgrunnen.

Ettervirkninger

20. september 1939 fikk vestlige reportere høre om slaget ved Bzura. En tysk generalstabsoffiser fortalte William L. Shirer at ved slaget ved Tannenberg i 1914 var de russiske tapene 28.000 døde og 92.000 fanger. 19. september 1939 hadde tyskerne i løpet av dagen tatt 105.000 polske fanger, og dagen før 50.000. Overkommandoen kalte Bzura «ett av historiens mest ødeleggende slag». Polakkene satte inn en, etter første verdenskrigs standard, nokså bra hær mot en tidsmessig hær anno 1939 som rett og slett kjørte rundt dem og gjennom dem, mens det tyske luftvåpen brøt opp de polske forbindelseslinjene. Likevel ble de beste polske styrkene stående ved Poznan, til og med etter at tyskerne hadde passert Warszawa. Hadde den polske hær trukket seg tilbake over Wisła i krigens første uke, kunne den kanskje holdt ut til første snøfall, da vinterføret ville stanset den tyske hærens fremrykking.^[6]

Etter slaget fortsatte de gjenværende tyske divisjonene frammarsjen mot Warszawa og Modlin. Det gikk ikke lang tid før begge byene ble omringet. Selv om polakkene tapte slaget ved Bzura, lå dets strategiske betydning i at den tidlige polske suksessen og de lokale seirene forsinket den tyske offensiven mot Warszawa for flere dager, og Wehrmacht ble nødt til å omdirigere enheter fra felttoget mot Warszawa. Slik fikk polske styrker som forsvarte Warszawa og området rundt, bedre tid til å forberede seg på et langvarig, men totalt mislykket forsvar av hovedstaden.

Referanser

1. Kilder varierer med tanke på sluttdato, noen sier 18. september mens andre sier 19. september. Brockhaus Multimedial Lexikon oppgir 19. september som slagets sluttdato.
2. The Second World War: An Illustrated History , Putnam, 1975, ISBN 0399114122, Google Print snippet (p.38)
3. Elble Rolf, 1975, Die Schlacht an der Bzura im September 1939 aus deutscher und polnischer Sicht
4. Tadeusz Kutrzeba nevner 1 500 fanger
5. Elble Rolf, 1975, Die Schlacht an der Bzura im September 1939 aus deutscher und polnischer Sicht: 30 Inf.div mistet 800KIA, 100MIA, 750WIA and 3 000 tatt til fange (første dag)
6. William L. Shirer: Berlindagbog (s. 143-44), Spektrums pocketbøger, København 1962

Eksterne lenker

• Juliusz Tym (2005). «Kawaleria w bitwie nad Bzurą (Cavalry in the Battle of Bzura)». Polonia Militaris. Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 24. august 2007. (Polsk)

Portal: Andre verdenskrig