Skulpturprosjekt Münster
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Skulptur Projekte Münster (norsk: Skulpturprosjekt Münster) er en kunstfestival med skulpturer i offentlig rom i byen Münster i Tyskland. Den har funnet sted hvert tiende år siden 1977. Utstillingen er gratis og er spredt rundt over hele byen, og skaper dermed møter mellom kunst og offentlige rom.
Den fjerde utgaven fant sted fra 16. juni til 30. september 2007. Neste utgave kommer i 2017, Kasper König er oppnevnt som kurator.[1]
Historien om skulpturprosjekt Münster går tilbake til 1970-tallet da George Rickey plasserte sin kinetisk skulptur, "Drei rotierende Quadrate" i den tyske byen. Det var et betydelig offentlig ramaskrik mot plasseringen av kunstverket. For å møte denne misnøye, og å forsøke å skape forståelse om kunst på offentlige steder, organiserte Klaus Bussmann, daværende direktør for Westfälisches Landesmuseum i Münster, en rekke foredrag og presentasjoner i 1977 på museet.
Det var som en forlengelse av dette programmet at ideen om Münster skulpturprosjekt ble født, med Bussmann og Kasper König (kurator ved Museum Ludwig) som prosjektets grunnleggere. Selv om en del protester fortsatte, endte innbyggerne av Münster i all hovedsak med å omfavne prosjektet, og er i dag ganske stolte av det, feirer dets tilstedeværelse i byen og anerkjenner den økonomiske fordelen det bringer til denne heller lille universitetsbyen. 35 verk som først ble visst som en del av skulpturprosjektet ble senere kjøpt av byen.[2] Det 100 dager lange arrangementet finner sted hvert 10. år, første gang i 1977, og er koordinert til å skje samtidig med Documenta, som finner sted i Kassel, Tyskland rundt 200 km unna. Kuratorkomitéen av skulpturprosjektet roterer med hver av sine manifestasjoner og er ment å fremheve de beste eksempler på skulpturelle kunstverk og installasjoner fra et verdensomspennende utvalg av kunstnere. Hver kunstner velger et område i byen, og stedstilpasser verket. Den forrige utgaven, sommeren 2007, ble co-kuratert av Brigitte Franzen, Kasper König, og Carina Plath.
Kostnadene for kunstfestivalen betales av Münster, provinsen Westfalen-Lippe, staten Nordrhein-Westfalen og private midler. I 1997 kom flere enn 500.000 besøkende kom til Münster for å se verker av kunstnere fra 25 land.
For den fremtredende romersk-katolske byen Münster, der busslaster med borgere hvert år besøker Lourdes, produserte den tyske kunstneren Katharina Fritsch en gul gipsversjon av Lourdes Madonna i naturlig størrelse i 1987. Kort tid etter at verket ble installert på en gate i nærheten av kjøpesenteret, markedet og katedralen, ble de foldede hendene knust; kort tid etter at den ble tatt med til politistasjonen, fikk den blomstergaver. Verket ble så produsert i stein.[3] Bruce Nauman foreslo først hans omvendt pyramide, senket ned i bakken foran Universitetet i Münsters avdeling for atomfysikk, for skulpturprosjektet i 1977. Det ble avvist av bygningsmyndighetene, i 2007 foreslo Nauman på nytt sitt opprinnelige forslaget til samme kostand som i 1977.[4]
Carl Andre, Michael Asher, Joseph Beuys, Donald Judd, Richard Long, Bruce Nauman, Claes Oldenburg, Ulrich Rückriem, og Richard Serra
Dennis Adams, Carl Andre, Giovanni Anselmo, Siah Armajani, Richard Artschwager, Michael Asher, Stephan Balkenhol, Lothar Baumgarten, Joseph Beuys, George Brecht, Daniel Buren, Scott Burton, Eduardo Chillida, Thierry de Cordier, Richard Deacon, Luciano Fabro, Robert Filliou, Ian H. Finlay, Peter Fischli / David Weiss, Katharina Fritsch, Isa Genzken, Ludger Gerdes, Dan Graham, Rodney Graham, Hans Haacke, Keith Haring, Ernst Hermanns, Georg Herold, Jenny Holzer, Rebecca Horn, Shirazeh Houshiary, Thomas Huber, Donald Judd, Hubert Kiecol, Per Kirkeby, Harald Klingelhöller, Jeff Koons, Raimund Kummer, Ange Leccia, Sol LeWitt, Mario Merz, Olaf Metzel, François Morellet, Reinhard Mucha, Matt Mullican, Bruce Nauman, Maria Nordman, Claes Oldenburg, Nam June Paik, A. R. Penck, Giuseppe Penone, Hermann Pitz, Fritz Rahmann, Ulrich Rückriem, Reiner Ruthenbeck, Thomas Schütte, Richard Serra, Susana Solano, Ettore Spalletti, Thomas Struth, Richard Tuttle, Franz West, og Rémy Zaugg
Kim Adams, Carl Andre, Michael Asher, Georg Baselitz, Alighiero e Boetti, Christine Borland, Daniel Buren, Janet Cardiff, Maurizio Cattelan, Eduardo Chillida, Stephen Craig, Richard Deacon, Mark Dion, Stan Douglas, Maria Eichhorn, Ayse Erkmen, Peter Fischli / David Weiss, Isa Genzken, Paul-Armand Gette, Jef Geys, Douglas Gordon, Dan Graham, Marie-Ange Guilleminot, Hans Haacke, Raymond Hains, Georg Herold, Thomas Hirschhorn, Rebecca Horn, Huang Yong Ping, Bethan Huws, Fabrice Hybert, Ilya Kabakov, Tadashi Kawamata, Martin Kippenberger, Per Kirkeby, Jeff Koons, Svetlana Kopystiansky, Sol LeWitt, Atelier van Lieshout, Olaf Metzel, Reinhard Mucha, Maria Nordmann, Claes Oldenburg / Coosje van Bruggen, Gabriel Orozco, Tony Oursler, Nam June Paik, Jorge Pardo, Hermann Pitz, Marjetica Potrc, Charles Ray, Tobias Rehberger, Ulrich Rückriem, Allen Ruppersberg, Reiner Ruthenbeck, Kurt Ryslavy, Karin Sander, Thomas Schütte, Richard Serra, Roman Signer, Andreas Slominski, Yutaka Sone, Diana Thater, Bert Theis, Rirkrit Tiravanija, Eulàlia Valldosera, Herman de Vries, Lawrence Weiner, Franz West, Rachel Whiteread, Elin Wikström, Wolfgang Winter / Berthold Hörbelt, Jeffrey Wisniewski, Andrea Zittel, Heimo Zobernig
Pawel Althamer, Francis Alÿs, Michael Asher, Guy Ben-Ner, Guillaume Bijl, Martin Boyce, Jeremy Deller, Elmgreen & Dragset, Hans-Peter Feldmann, Dora García, Isa Genzken, Dominique Gonzalez-Foerster, Tue Greenfort, David Hammons, Valérie Jouve, Mike Kelley, Suchan Kinoshita, Marko Lehanka, Eva Meyer and Eran Schaerf, Deimantas Narkevicius, Bruce Nauman, Maria Pask, Manfred Pernice, Susan Philipsz, Martha Rosler, Thomas Schütte, Andreas Siekmann, Rosemarie Trockel, Silke Wagner, Mark Wallinger, Clemens von Wedemeyer, Annette Wehrmann, og Pae White
I motsetning til de fleste kunstfestivaler forsvinner ikke Skulpturprosjekt Münster når festivalen avsluttes. Til sammen 39 arbeider fra tidligere skulpturprosjekter forblir på plass, noe som skaper en mulighet til å oppleve en historisk gjennomgang av stedsspesifikke skulpturer, offentlig kunst og monumenter.[5]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
