underfamilie av insekter From Wikipedia, the free encyclopedia
Skogsnutebiller (Molytinae) er en gruppe av snutebiller som omfatter noen av de største artene i denne familien, og også noen av de mest problematiske skadedyrene. De fleste av artene er knyttet til bartrær. Larvene utvikler seg gjerne i morkne stubber og gjør ingen skade, men de voksne billene kan ødelegge mange unge trær ved å gnage sår i barken slik at trærne tørker ut eller angripes av sopp. Lokale kallenavn: hardkrabbe, skarptroll.
| Skogsnutebiller | |||
|---|---|---|---|
 Gransnutebille, Hylobius abietis
| |||
| Nomenklatur | |||
| Molytinae | |||
| Populærnavn | |||
| skogsnutebiller[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Snutebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 7000, 13 arter i Norge | ||
| Habitat: | terrestrisk, de fleste på bartrær | ||
| Utbredelse: | alle verdensdeler | ||
| Inndelt i | |||
Små til ganske store (3 – over 20 mm) snutebiller, kraftig bygde. Kroppen er avlang, som oftest med mørk grunnfarge og mønster av lyse skjell som ofte danner uregelmessige tverrbånd. Hodet er ganske stort med en lang, slank snute som ofte er noe utvidet i den ytre halvdelen. Antennene sitter vanligvis festet nær spissen av snuten og er ganske lange og kraftige, kenbøyde med en markert kølle ytterst. Brystskjoldet (pronotum) er litt bredere enn langt, med rundede sider, mer eller mindre kraftig punktert. Dekkvingene er vanligvis mer eller mindre ovale på form, med eller uten tydelige punktrekker. Beina er lange og kraftige, leggene ender i en kraftig, innoverrettet torn som gjør at billene kan klamre seg fast til det de sitter på slik at de kan være ganske vanskelige å få løs.
De fleste artene er knyttet til bartrær, særlig finner man mange arter på furu. Larvene utvikler seg i død ved, eller under barken på svekkede, men ennå levende trær. Larveutviklingen kan være flerårig, og de voksne billene kan også leve i flere år. De voksne billene gnager på barken på unge greiner og på nye skudd, og kan gjøre stor skade i plantefelt. Det finnes også arter som lever på jordstokker (rhizomer) av ulike urter, blant annet bjørnekjeks (Heracleum) og pestrot (Petasites). Et eksempel på en slik art er Hylobius transversovittatus, som lever på røttene av kattehale som vokser på strender. Denne arten er i Norge bare funnet noen få steder ved Oslofjorden.
Det alvorligste skadedyret i denne gruppen er gransnutebillen (Hylobius abietis). Tross navnet går den like gjerne på furu, og billene som lever på furu vokser seg større enn de som lever på gran. Denne billen er ganske stor (7 – 12 mm), svart med mønster av gule skjell. De voksne billene kan overvintre flere ganger og kommer gjerne fram i april. De flyr på ettermiddagen og kvelden på varme sommerdager. Billene gnager i barken på unge trær og etterlater seg traktformede groper. Trær som er hardt angrepet kan stryke med av uttørking og soppangrep. Hunnene legger egg på røttene på ferske stubber, der larvene utvikler seg unde barken. Av denne grunnen er skadeproblemene størst på unge trær på eller ved ferske hogstflater der det finnes rikelig med stubber, mens billen sjelden når store tettheter i naturlig skog. Larveutviklingen tar 3-5 år i Nord-Europa. Artene i slekten Pissodes og andre Hylobius-arter kan av og til også gjøre noe skade på bartrær, men vanligvis bare på trær som alt er svekket av andre grunner.
_(3586591628).jpg)
Artene her plassert i underfamilien Bagoinae blir ofte også regnet til Molytinae.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
