From Wikipedia, the free encyclopedia
Et kraton[1] (Gresk kratos; «styrke»), ofte synonymt med et grunnfjellsskjold, er en gammel og stabil del av en tektonisk plate med mer eller mindre upåvirket grunnfjell som har overlevd sammenslåingen og splittelsen av kontinenter og superkontinenter i minst 500 millioner år. Kratonene er fra prekambrium - det vil si at de yngre er fra proterozoikum (proterozoikum + kraton = proton) og dermed mer enn 542 millioner år gamle, de eldre er fra arkeikum (arkeikum + kraton = arkon) og dermed mer enn 2,5 milliarder år gamle,[2] med inntil 3,8 milliarder år gamle bergarter.
|
Kontinentalskorpe:
Annet
|
Havbunnsskorpe:
0–20 mill. år
20–65 mill. år
>65 mill. år
|
Kratoner betegner hele grunnfjellskroppen, hvorav den overflatiske (synlige, eksponerte) delen av kratonet kalles skjold (grunnfjellsskjold), mens de deler av kratonet som ligger under overflaten og er dekket med yngre sedimenter eller skyvedekker, kalles for plattform.
Innenfor nordamerikansk geologi deler man gjerne kratoner inn i provinser, som er geografiske avgrensede områder med lik geologisk sammensetning og struktur, eksempelvis et foldebelte eller et basseng. Begrepet «provins» er mindre brukt i europeisk geologi, og har også andre betydninger som gir opphav til begrepsforveksling.
Kratoner består typisk av arkaisk krystallinsk grunnfjell av lett felsisk, magmatisk bergart, slik som granitt. De har en tykk skorpe og dype røtter som strekker seg inn i mantelen, med en dybde på inntil 250 km [3] – mer enn det dobbelte av jordskorpens vanlige tykkelse (30-100 km). Kratoner består ofte av både et overflatisk skjold og en plattform som er dekket av sedimenter eller skyvedekker. Plattformer har ofte blitt dannet ved at kratonet har tiltet litt eller blitt delvis oversvømmet på grunn av havnivåstigning, og sedimentære lag har blitt avsatt på den del av kratonet som har ligget under vann. Et godt eksempel på dette er Nord-Europa med Danmark, nordlige Polen og Baltikum ned til Ukraina, hvor det østeuropeiske kraton er dekket med proterozoiske sedimenter som er 1,88 milliarder år gamle – en milliard år yngre enn selve kratonet. I Nord-Amerika er tilsvarende det canadiske skjoldet dekket av sedimenter i Midtvesten av USA helt ned til Mexicogulfen.
Begrepet kraton stammer fra den tyske geologen L. Kober, som i 1921 lanserte begrepet «Kratogen» sammensatt av kratos og orogen, altså «stabilt fjell» (derav orogen og orogenese, dvs fjellkjede og fjellkjededanning). Senere ble benevnelsen forkortet til «kraton».
Mens jordskorpen normalt utgjør 30-100 km av litosfæren, er kratoner minst dobbelt så tykke – inntil 200-250 km inklusive en «rot» nedover i astenosfæren. [4] [5] Til tross for at kratoner er kaldere enn havbunnsskorpe og mantel, og dermed skulle ha større tetthet, synker de likevel ikke ned i mantelen. Dette paradokset forklares ofte med at kratonets forventede større tetthet motvirkes gjennom en kjemisk avgivelse av masse i form av hovedsakelig jern og aluminium - men studier av kratoner i Afrika gir resultater med økende tetthet i dybden, noe som bringer tvil rundt denne teorien.[6] Det er også gjort studier som antyder at kratonene faktisk har større tetthet enn havbunnsskorpen og mantelen omkring dem, og at kratonene derfor har en overflate som er 300-1500 meter nedsunket.[7]
Tatt i betraktning at det skjer en stadig drift av mantelmasse oppover og utveksling av masse mellom mantel og jordskorpe, er det vanskelig å forklare hvordan kratonene evner å forbli stabile gjennom milliarder av år, tilsynelatende upåvirket av disse mantelbevegelsene.[8]
Kratoner består ofte av basalt nederst og granitt og andre arkeiske bergarter høyere oppe. Noen ganger bringes flytende peridotitt opp fra mantelen og størkner i kratonen til en sterk bergart som har mindre fuktighet og mer magnesium enn nede i mantelen (hvor jerninnhold dominerer).[9] Vulkanrør i kratoner kan også bringe opp en magmatisk peridotitt som kalles kimberlitt, og som kan inneholde diamanter.
I kratoner og kontinentalskorpen ellers dominerer aluminium framfor magnesium, derav betegnelsen SiAl for kontinentalskorpe og SiMa for magnesiumrik («mafisk») havbunnsskorpe. En annen bergart som stammer fra omdanning av basalt-holdige dyplag på inntil 150 km eller mer er eklogitt. Den kan stamme fra dyptliggende, tidligere havbunnsskorpe som har sunket ned under kratonen for noen milliarder år siden, ned til dype lag med kimberlitt- og diamantforekomster. Dere nede holdt de seg inntil en dypvulkansk bevegelse brakte dem til overflaten. Eklogitt har dermed en sammensetning som minner om havbunnskorpe.
Kratoner begynte å dannes av arkaisk stein i eonet arkeikum for 4,5 – 2,5 milliarder år siden. Eksempler er det baltiske skjold i Skandinavia og Slave-, Abitibi- og Nain-skjoldene i Canada og på Grønland. På grunn av høyere nivå av radioaktive isotoper tidlig i jordens historie, var mantelens temperatur langt høyere – med mer vulkanisme, varmeflekker og sirkulasjon med nedsynking av den begrensede jordskorpen som fantes. Det fantes neppe store kontinenter. Det ble dannet havbunnsskorpe som var tykkere enn dagens, og det antas at kratonenes dypere røtter består av rester av denne urgamle, tyngre havbunnsskorpen som stabiliserer kratonene og gjør dem mindre utsatt for foranding eller nedbrytning som følge av kollisjoner.
Det eksisterer minst tre teorier for hvordan kratoner ble dannet:
Muligens har alle tre prosesser vært i funksjon samtidig, eller på ulike steder. Eksempelvis hevdes det at det nordamerikanske kratonet ble dannet gjennom kollisjon av seks mindre plater for om lag 2 milliarder år siden, og eretter vokste i størrelse gjennom dannelse av ny kontinentskorpe nedenfra for om lag 1.8 milliarder år siden.[10]
I tidlig og midlere arkeikum fantes det fortsatt ingen store kontinenter eller kratoner, siden de ikke rakk å nedkjøles og stabiliseres i denne perioden med intens geologisk aktivitet. Protokontinentene var felsiske, det vil si rike på feltspat og silisium med typisk danning av granitt i perioden. Anslagsvis 10-40 % av dagens jordskorpe ble dannet i arkeikum, men bare 7 % av dagens kratoner utgjøres av arkeisk steinmasse i dag.
De første kontinentene stammer fra arkeikum, men hoveddelen av kratonene og plattformene i dagens grunnfjellsprovinser stammer fra proterozoikum for 2,5 – 1,0 milliarder år siden. Gode eksempler er de mange kratonene i Afrika og Sør-Amerika, som alle er mer enn 1,3 milliarder år gamle (meso-proterozoikum).
Listen nedenfor oppgir kjente kratoner på jordkloden, med angivelse av hvilket urkontinent de tilhørte, omtrentlig alder for dannelsen, og lokasjon med dagens kontinent- eller statsnavn.
| Kraton | Urkontinent | Alder | Lokasjon | Areal (km²) |
|---|---|---|---|---|
| Amasonasskjoldet | Vest-Gondwana | 3,0 - 1,7 mrd år | Brasil | 4 400 000 |
| - Guaporéskjoldet | 3,0 - 2,5 mrd år | Brasil | 1 670 000 | |
| - Guyanaskjoldet | 2,1 - 1,7 mrd år | Venezuela, Guyana, Surinam, Brasil | 1 450 000 | |
| São Francisco-skjoldet | Vest-Gondwana | 2,5 - 1,9 mrd år | Brasil | 680 000 |
| Rio Apa-skjoldet | Vest-Gondwana | 2,5 - 2,0 mrd år | Paraguay, Brasil, Argentina | 247 000 |
| Arequipa-Antofalla-skjoldet (terran) | Vest-Gondwana | 2,0 - 0,9 mrd år | Bolivia, Chile, Peru | |
| Rio de La Plata-skjoldet | Vest-Gondwana | 2,2 - 1,7 mrd år | Argentina, Uruguay | 1 200 000 |
| Sahariske metaskjold | Vest-Gondwana | < 1,5 mrd år | Øst-Sahara | 5 000 000 |
| Vest-Afrika-skjoldet | Vest-Gondwana | 2,1 - 2,0 mrd år | Vest-Afrika | 4 000 000 |
| Kongoskjoldet | Vest-Gondwana | > 2,1 mrd år | Kongo, Gabon, Angola | 3 000 000 |
| Tanzaniaskjoldet | Vest-Gondwana | > 2,1 mrd år | Tanzania, Kongo, Kenya | 290 000 |
| Kalahariskjoldet | Vest-Gondwana | 3,6 - 2,5 mrd år | Sørlige Afrika | 2 000 000 |
| - Zimbabweskjoldet | Vest-Gondwana | 3,5 - 2,5 mrd år | Zimbabwe | 260 000 |
| - Kaapvaalskjoldet | Vest-Gondwana | 3,6 - 3,0 mrd år | Sør-Afrika | 80 000 |
| Bangweuluskjoldet | Vest-Gondwana | > 2,0 mrd år | Kongo, Malawi | >150 000 |
| Mosambikbeltet | Vest-Gondwana | < 1,0 mrd år | Mosambik | >250 000 |
| Arabisk-nubiske skjold | Vest-Gondwana | 1,5 - 1,0 mrd år | Sudan, Saudi-Arabia | 445 000 (725 000) |
| Vest-etiopiske skjold | Vest-Gondwana | 0,8 - 0,5 mrd år | Etiopia | < 100 000 |
| Indiske skjold | Øst-Gondwana | 3,0 - 2,5 mrd år | India | |
| Østantarktiske skjold | Øst-Gondwana | 3,0 - 2,1 mrd år | Antarktis | |
| Gawlerskjoldet | Øst-Gondwana | 1,6 - 1,4 mrd år | Sør-Australia | 440 000 |
| Pilbaraskjoldet | Øst-Gondwana | 3,6 - 2,7 mrd år | Nordvest-Australia | 45 000 |
| Yilgarnskjoldet | Øst-Gondwana | 3,2 - 2,6 mrd år | Vest-Australia | 720 000 |
| Canadiske skjold | Laurentia, Arktika | 4,0 - 1,2 mrd år | Canada, USA | 8 000 000 |
| - Slaveskjoldet (inkl Haerne-Rae) | 4,0 - 3,5 mrd år | 210 000 | ||
| - Wyomingskjoldet | 3,5 - 3,0 mrd år | USA | 100 000 | |
| - Superiorkjoldet | Canada, USA | 350 000 | ||
| Yangtzeskjoldet | Sør-Kina | > 1,0 mrd år | Kina | |
| Nord-Kina-skjoldet | Nord-Kina | 2,5 mrd år | Kina, Korea, Mongolia | 300 000 |
| Øst-Kina-skjoldet | Kina | |||
| Angaraskjoldet | Sibiria, Arktika | > 2,5 mrd år | Øst-Sibir | 3 000 000 |
| - Jakutaiskjoldet | Sibiria | Øst-Sibir | 1 000 000 | |
| Det østeuropeiske kraton | Baltica, Sarmatia | 3,0 - 1,7 mrd år | Russland, Nord-Europa | 8 000 000 |
| - Volga-Ural-skjoldet | Volga-Uralia | 3,0 - 2,7 mrd år | Russland | |
| - Baltiske skjold | Baltica | 3,4 - 1,7 mrd år | Skandinavia | 1 417 400' |
| - Sarmatiaskjoldet | Sarmatia | 3,7 - 2,8 mrd år | Ukraina |
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
