Skjeggbærere

Skjeggbærere
	Lamellibrachia luymesi
	Nomenklatur
	Siboglinidae; Caullery, 1914
	Synonymi
	Pogonophora,; Vestimentifera
	Populærnavn
	skjeggbærere, ; skjeggormer
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Leddormer
Klasse	flerbørstemarker
Orden	Canalipalpata
	Økologi
Antall arter:	ca. 150
Habitat:	bentisk i hav
Utbredelse:	Stillehavet, men også Atlanteren, Indiahavet, New Zealand, Karibia, etc.
	Inndelt i
	se teksten;

Skjeggbærere eller skjeggormer er en familie av flerbørstemarker som holder til i havet på dypt vann. De er lange og marklignende med store munntentakler. De har fått sitt navn på grunn av dem. En skjeggbærer omgir seg med et rør av kitin. Unge individer har et tarmsystem, mens hos ferdig utviklede individer er tarmene omdannet til en slags organer som tar næring fra bakterier, og de har hverken munn eller anus. Skjeggbærere er særkjønnede.^[1]

Quick Facts Rike, Rekke ...

Close

Vanligvis er de under en centimeter lange, men den største arten, Riftia pachyptila, blir tre meter lang og har en kroppsdiameter på fire centimeter.

Skjeggbærernes spesielle anatomi gjorde at de tidligere ble regnet til en egen rekke, Pogonophora, men nyere systematiske studier viser at de hører til blant flerbørstemarkene.

Remove ads

Levevis

Skjeggbærerne har blitt funnet på så grunt vann som 25 meter, og på mer enn 10 000 meters dyp, men spesielt på kontinentalsokler og i dyphavet. De lever av næringstoffene som deres symbionte bakterier syntetiserer for dem. Bakteriene lever av næringen de får ut av vann ved hydrotermale skorsteiner eller fra knoklene av hvalfall.^[1]

Utbredelse

De fleste av de 150 kjente nålevened artene finnes i den vestre delen av Stillehavet, noe som kan komme av at det er her de har blitt studert mest. De lever i dyphavsgroper, på nordøstkysten av Amerika, fra Nova Scotia til Florida, Mexicogolfen, Karibia, Brasil, fra Grønland og Nordøst-Atlanteren mellom Norge og Biscayabukta, i Indiahavet og New Zealand.