Sigurd Jørgen Klomsæt (født 1953) er en norsk advokat. Han tok juridisk embetseksamen i 1981 og arbeidet fra 1981 til 2012 som advokat innen bl.a. strafferett, menneskerettigheter og som bistandsadvokat. Klomsæt har tre ganger ført saker for Den europeiske menneskerettsdomstol (EMK) i Strasbourg. Han har vunnet frem to ganger. Klomsæt ble fratatt advokatbevillingen i forbindelse med at han ble dømt for lekkasje av straffesaksdokumenter til pressen i 2012. Han fikk bevillingen tilbake i 2014.
Sigurd Klomsæt hadde i oktober 2009 vært medlem av den norske advokatforening siden 1980. I løpet av denne tiden var han blitt klaget inn for foreningens disiplinærutvalg 14 ganger,[4] og utvalget fant at han hadde handlet i strid med god advokatskikk i seks av tilfellene.[4][5]
Klomsæt meldte seg ut av advokatforeningen i 2009.[6] Han søkte senere medlemskap på ny, men søknaden ble avvist på grunn av disiplinærsaker.[7] I september 2014 fikk han fornyet medlemskapet.[8]
I saken hvor 17 år gamle Birgitte Tengs ble funnet voldtatt og drept forsvarte Klomsæt, sammen med sin kollega, Arvid Sjødin, fetteren til Birgitte Tengs. Den 17. september 2002 førte Klomsæt spørsmålet om hvorvidt man kunne bli frikjent i en straffesak for deretter å bli funnet skyldig i en sivilsak inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Her ble det konstatert at Norge hadde brutt uskyldspresumpsjonen ved de tvetydige dommene. Fetteren ble tikjent € 20 000 i erstatning.[9]
Lagmannsretten fradømte Sanchez enhver kontakt med sine to sønner på seks og ti år på grunn av samarbeidsproblemer mellom foreldrene, og at det var sannsynlig at faren hadde begått seksuelle overgrep mot sønnene. EMD konstaterer i sin dom at rettergangen til lagmannsretten ikke tilfredsstilte grunnleggende rettssikkerhetskrav, og at dette også ødela klagerens familieliv.[10] Det ble fremhevet at lagmannsrettens begrunnelse om å frata Sanchez samværsrett med barna var delvis tuftet på udokumenterbare påstander om seksuelt misbruk. Som en følge av dommen ble det stadfestet at udokumenterbare påstander ikke kan brukes mot tiltalte i en rettslig avgjørelse.
Klomsæt fikk mye omtale for forsøket på å få gjenopptatt Baneheia-saken i 2008. Saken ble ikke tatt til følge av Gjenopptagelseskommisjonen. Etter råd fra Klomsæt saksøkte Kristiansen Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Kristiansen tapte søksmålet og måtte betale 238 000 kr i saksomkostninger.[11]
I forbindelse med gjenopptakelsen ble Klomsæt innklaget tre ganger til Advokatforeningen for å ha lekket sensitive saksdokumenter i Baneheiasaken til en journalist i Dagbladet.[12][13] Han ble imidlertid frifunnet for anklagene under behandlingen i Advokatbevillingsnemnden [14].
I januar 2011 ble en norsk mann fra Telemark pågrepet og siktet for overgrep mot en rekke barn i Gambia. Mannen var en tidligere klient av Klomsæt. Klomsæt søkte Oslo tingrett om å bli oppnevnt som forsvarer for mannen, men oppnevning ble avslått. Uten å ha snakket med tiltalte og på tross av at mannen avslo Utenriksdepartementets tilbud om konsulær støtte, reiste advokat Klomsæt til Gambia for å bistå mannen[15]. Etter å ha møtt siktede i Gambia uttalte Klomsæt at det ikke var riktig at siktede ikke ønsket bistand fra Norge. Klomsæt opplyste videre at siktede ønsket bistand og han ønsket Klomsæt som sin norske advokat.[16][17] Turen ble i ettertid dekket av Fylkesmannen i Oslo.
Senere ønsket Klomsæt på nytt å reise til Gambia for å bistå nordmannen. Støtte ble avslått av Fylkesmannen da den ble ansett som unødvendig[18]. Dette med bakgrunn i at det var bevilget 50 000 kr i rettshjelp fra gambiske advokater [19].
Sigurd Klomsæt ble straffedømt for lekkasje av dokumenter til pressen i 22-juli-saken. Han ble først frikjent i Oslo tingrett 7. mars 2013, men ble dømt i Borgarting lagmannsrett etter at nye bevis ble fremlagt.[20] Anke til Høyesterett ble forkastet ved kjennelse 30. april 2014.[21]
Klomsæt ble fratatt sin advokatbevilling den 15. august 2012 på grunn av denne mistanken.[22] En uke før han ble frikjent i straffesaken tapte han et sivilt søksmål for Oslo tingrett mot staten om å få tilbake advokatbevillingen.[23] Bevillingen ble imidlertid gjenopprettet i september 2014.[24]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
