Ei setergrend eller et seterlag er en bosetning med flere setrer, tilhørende ulike gårder (driftsenheter eller bruk) og ulike eiere. Begrepet er knyttet til 1900-tallet og er brukt i all nyere litteratur om setring, seterhus og fjellturisme. Søk i NB gir 1680 treff.[1]
Setergrend er et nyere begrep. I skriftlige kilder og i muntlig tradisjon brukes gjern seterlag, stølsvang, stølslag eller stølstun om klynger av setrer.[2]Seterlag hører hjemme i store deler av Østlandet, stølsvang brukes i Østerdalen og stølslag og stølstun på Vestlandet.
At setrene ligger samlet i ei grend og ikke spredt enkeltvis i terrenget har sammenheng med flere ulike faktorer. Geografiske forhold begrenset hvilket areal som egnet seg til bebyggelse, og et beiteområde kunne med fordel utnyttes i fellesskap.
De setrene som lå høyt til fjells og langt unna gården kunne ha sikkerhet som årsak til å holde sammen. Udyrfaren og fare for overfall av illgjerningsmenn nevnes av Lars Reinton. Han nevner også gjensidig hjelp til rydding og utbedring av veier, bygge klopper og bruer. Trygghet for skred og nærhet til de beste beitene nevner han også. [3]
Historiske årsaker kunne også ligge bak, som at brukene hørte til den samme matrikkelgården. Gården i bygda ble oppdelt i flere bruk, og delte alle ressurser: Jord, skog og beitearealer. Noen av disse ressursene ble skiftet mellom eieren, mens andre ressurser kunne utnyttes i fellesskap. Den ressurs som ofte lengst ble benyttet i fellesskap var beiting i utmarksområder, fordi skifte ville kreve omfattende og kostbar gjerding.
Den tida da seterdriften var i stor ekspensjon, på 17- og 1800-tallet, vokste seterlaga mange steder til klynger på 10-20 og opptil 40 enkeltsetrer. De største var i Valdres, Hallingdal, Gudbrandsdalen og Østerdalen. Det var også mange store seterlag i Trøndelag og på Vestlandet.[4]
Bebyggelsen i setergrendene er i dag preget av at seterdrift med melkekyr er slutt for mange tiår siden. Seterhusene brukes, om de eksisterer, som fritidsbebyggelse, og eventuelle hus for buskapen er oftest borte. Noen tidligere setergrender er i dag forvandlet til hyttegrender og høyfjellsturisme.
Eksempler på tidligere setergrender er Nordseter ved Lillehammer, og Sjusjøen i Brøttum allmenning, Billingen i Skjåk, og Bødalseter nær Loenvannet i Stryn.
Reinton nevner at begrepet seterlandsby er "ei reint litterær nemning". [5]
Referanser
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
