Semsking

Semsking, også kalt semsk-, sems-, fett- eller oljegarving, er en teknikk for garving av skinn, det vil si bearbeing til lær. Semsket skinn blir tynt, mykt, bløtt som tøy og gulaktig.^[1] Overflaten er ru og porøs og kan vaskes med vann og vanlige vaskemidler. Semsket skinn brukes til klær, for eksempel jakker, til vesker, skotøy og annet.^[2]

Nærbilde av jakke sydd av semsket skinn (semslær).

Joggesko av merket Adidas laget av semsket skinn.

Støvler i farget, semsket skinn eller rulær omkring 1972.

Historikk og teknikk

Semsketeknikken kom til Norge i seinmiddelalderen rundt 1400.^[2] Metoden består i at en røyter (fjerner hårene fra) friske, flådde skinn ved hjelp av kalk, smører skinnene inn med fett eller tran som garvestoff, og behandler dem i en stampe eller banker dem med en klubbe eller øksehammer.^[2] For å gjøre skinnet mykt, smidig og porøst fjernes narven (hårsida) før garvingen. Fibrene under narven blir slipt på sandsteiner og bearbeidet med smergel, slik at skinnet får sitt spesielle matte, fløyelsaktige utseende.^[1] Det er først og fremst skinn av mindre husdyr som sau og lam (ikke huder av ku og okse) og slitesterke skinn av vilt som elg og rein som blir semsket.^[2]

Håndverkerne som utførte semsking, ble i Norge og Danmark vanligvis kalt fellberedere (feldberedere).^[2]

Ordbakgrunn

Ordene semsk og sems kommer via tysk fra det franske chamois som betyr «gemse» fordi nettopp gemseskinn tradisjonelt ble garvet på denne måten. Semsket skinn kalles på tysk Veloursleder («velur-lær») og på engelsk suede (fra fransk gants de Suède, «hansker fra Sverige»).

Se også

• Liste over håndverksfag og håndverksteknikker
• Garving, tilbereding av skinn til lær
• Ruskinn, skinn til hansker og liknende som beredes ferdig på kjøttsida
• Nappa, mykgarvet fint lær av saue-, geite- eller doggskinn, plagg der semsklæret har kjøttsida ut