fugleart From Wikipedia, the free encyclopedia
Sarustrane (Antigone antigone) er en meget stor fugl i tranefamilien (Gruidae). Arten er plassert i slekten Antigone, som i alt teller fire arter og sorterer i underfamilien egentlige traner (Gruinae). Arten er ifølge IUCNs rødliste sårbar.[1] Tre underarter anerkjennes.
Sarustrane | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Antigone antigone L., 1758 | |||
Synonymi | |||
Grus antigone, Ardea antigone | |||
Populærnavn | |||
sarustrane | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Tranefugler | ||
Familie | Tranefamilien | ||
Slekt | Antigone | ||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk, våtmarker | ||
Utbredelse: | |||
Sarustrane ble tidligere regnet til slekten Grus, men «HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World» plasser arten i Antigone, i henhold til del Hoyo et al. (2014).[2] Noen velger imidlertid fortsatt å plassere disse som basale arter i slekten Grus, men slekten blir da i henhold til Krajewski et al. (2010) parafyletisk.[3]
Sarustrane er verdens lengste flygedyktige fugl, og den er også blant de tyngste fuglene som kan fly. Arten er dessuten den mest høylytte av alle traner.[4]
Sarustraner varierer ganske mye i størrelse mellom underartene, men fjærdrakten er ganske lik. Hannene blir gjerne noe større enn hunnene. Arten blir cirka 152–176 cm høye og veier typisk 5,2–12,24 kg, avhengig av underart og kjønn.[5] Den regnes med det som verdens lengste flygedyktige fugl. Vingespennet utgjør 220–280 cm.[4]
Nominatformen blir betydelig større enn de to andre underartene og veier normalt 6,8–12,24 kg, mens sharpii typisk veier 5,4–8,4 kg og gillae 5,2–8,4 kg.[5]
Hodet, strupen og øvre del av nakken er dekket med rød hud. Øynene har oransje iris. Fuglene har dessuten sparsom vekst av sorte fjær i nakken. Resten av fjærdrakten er grå. Ungfuglene blir mer brune i hode/nakkeregionen.[5]
Nominatformen trives primært i åpne våtmarksområder og tørt gressland, men i India har den også tilpasset seg menneskelig nærvær og bruker både kanaler, dreneringsgrøfter og menneskeskapte dammer, i tillegg til myr og flomutsatte våtmarksområder (spesielt rismarker). De to andre underartene oppsøker også tørre gresskledde savanner med småskog i hekketiden.[5]
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Archibald et al. (2016).[5] Norsk navn på arten følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[6]
Noen inkluderer av og til gillae i sharpii; fordi er imidlertid et synonym. †A. a. luzonica kan være en utdødd underart som habiterte på Filippinene, men HBW Alive antyder at denne trolig ikke lar seg skille fra sharpii (underforstått et synonym).[5]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.