From Wikipedia, the free encyclopedia
Saqaliba (arabisk: صقالبة, entall: ṣaqlabī) var en middelaldersk arabisk betegnelse for fremmede; slaver eller andre personer fra det sentrale og østlige Europa og, i overført betydning, for europeiske eller utenlandske slaver i sin alminnelighet,[1] og siktet til på slaver fra hele Europa, som i flere århundrer var deler av den arabiske slavehandel.[2]
Ettersom islam forbød muslimer å holde andre muslimer som slaver, hentet de slaver fra den ikke-muslimske verden: fra både Europa i nord og Afrika i sør. Denne slavehandel er kjent allerede fra 600-tallet. I tidlig middelalder fantes det flere hovedruter for europeiske slaver til araberverdenen: fra Sentralasia kom østeuropéere via mongolske, tatarske og khazarske slavehandlere; fra Balkanhalvøya kom sørslaver;[3] og européere fra vestre og sentrale Europa kom til Midtøsten gjennom det mauriske al-Andalus. Ifølge Ibrahim ibn Jakub skal meget av denne handel på 900-talet ha blitt dominert av radanitter. Denne slavehandelen ble fra slutten av middelalderen erstattet med slavehandelen på Krim og slavehandelen på Barbareskkysten.
Saqaliba-slavene fikk en rekke innsatsområder i Midtøsten. De var håndverkere, palassvakter, haremsevnukker og fremfor alt slavesoldater, mens kvinner kunne bli husholdsslaver og haremskonkubiner. Theophanes bekjenneren (758-818) oppgir at Muawiya I landsatte en armé på 5000 saqalibasoldater i Syria i 660, og i al-Andalus ble europeiske evnukker så populære at eunukker for en periode ble synonymt med Saqāliba.[4]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.