Samojeder

Samojeder er forskjellige urfolk som lever delvis som nomader på tundraen og taigan nord i Russland og i det nordvestlige Sibir (fra området rundt Kvitsjøen til Tajmyrhalvøya, særlig ved elvene Ob og Jenisej) og snakker samojediske språk.

Denne artikkelen handler om folkegruppa samojeder. For hunderasen ved samme navn, se samojedhund.

Tidligere fantes flere samojeder også i Sajan-fjellene i Sør-Sibir. Samojedene var opprinnelig jegere, men i dag lever de stort sett av reindrift og fiske, samt noe pelsdyroppdrett, jakt, jord- og skogbruk. Nganasan-folket var utelukkende jegere til langt innpå 1900-tallet. Samojedenes tradisjonelle religion har vært sjamanisme. Samojediske språk blir snakket av anslagsvis 30 000 mennesker.

Språk og folkegrupper

Samojedisk språk tilhører den uralske språkgruppe og er i slekt med finsk-ugriske språk. Samojedene deles inn i folkegrupper etter språkstammene:

Nenetsere (også kalt tundranenetsere, jurak-samojeder og juraker, samt skogsnenetsere og khandejarer m.m.)
Enetsere (også kalt enets, jenisejere, jenisejsamojeder, karasasamojeder m.m.)
Nganasanere (også kalt tavgisamojeder)
Selkupere (også kalt ostjaksamojeder)
Kamasinere (utdødd i 1919)
Motorere (utdødd)

Betegnelsen samojeder (samojed i entall) har ført til flere konflikter, fordi ordet på russisk (samojedy) betyr «de som spiser maten rå» eller «de som spiser seg selv», altså kannibalisme.

Se også

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.