Saddukeere

Saddukeerne^[1] (hebraisk: צְדוּקִים, Ṣĕdûqîm) var en sekt, eller jødisk gruppering som var aktiv i Judea, som var aktive fra 100-tallet f.Kr. til ødeleggelsen av tempelet i Jerusalem i 70 e.Kr. Sekten ble ifølge den jødisk-romerske historikeren Josefus preget av tilhørighet til det øvre sosiale og økonomiske sjiktet i det jødiske samfunnet.^[2] Samlet sett fylte saddukeerne ulike politiske, sosiale og religiøse roller, som også inkluderte vedlikehold av tempelet. Saddukeerne blir ofte sammenlignet med andre samtidige sekter, blant disse fariseerne og esseerne. Saddukeerne antas å ha dødd ut en gang etter ødeleggelsen av tempelet i 70 e.Kr., men det har vært spekulert i om de senere kareerne kan ha hatt røtter i, eller tilknytninger til, de gamle saddukeernes lære.

Referanser

1. «saddukeer», NAOB, Det norske akademis ordbok
2. Josefus: Ioudaike archaiologia (Jødisk oldtid), engelsk versjon: Jewish Antiquities, 13.298. Sitat: «The Sadducees have their support only among the rich, and the people do not follow them, while the Pharisees have the people for their ally.»