From Wikipedia, the free encyclopedia
Keith Rupert Murdoch (født 11. mars 1931) er en australskfødt amerikansk statsborger. Gjennom selskapet News Corporation, som han har kontroll over aksjemajoriteten til og er styreleder og administrerende direktør i, styrer han et omfattende globalt medieimperium. Han startet med aviser, magasiner og tv-stasjoner i sitt fødeland Australia, og fortsatte med omfattende investeringer i mediebedrifter både i USA og Storbritannia, men også i resten av verden. De senere årene er han på global skala blitt den ledende aktøren innenfor satellitt-tv, filmindustrien, på internett og i andre typer mediaindustri.
| Rupert Murdoch | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. mars 1931 (93 år)Melbourne[1] | ||
| Beskjeftigelse | Forlegger, gründer, investor, forretningsdrivende, mediabaron | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Worcester College University of Oxford (–1953) (akademisk grad: Master of Arts) Geelong Grammar School | ||
| Ektefelle | Anna Murdoch Mann (1967–1999) (avslutningsårsak: skilsmisse)[2][3] Wendi Deng (1999–2013) (avslutningsårsak: skilsmisse)[2][3] Jerry Hall (2016–2022) (avslutningsårsak: skilsmisse)[4] Patricia Booker (1956–1967) (avslutningsårsak: skilsmisse)[2][3] Elena Zhukova (2024–)[5] | ||
| Far | Keith Murdoch[2] | ||
| Mor | Elisabeth Murdoch[2] | ||
| Søsken | Janet Calvert-Jones[2] Anne Kantor[2] Helen Handbury[2] | ||
| Barn | |||
| Parti | Det republikanske parti | ||
| Nasjonalitet | USA (1985–)[7] Australia (–1985)[7] | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Storkors av Sankt Gregor den stores orden
Hundreårsmedaljen (2001) Companion av Order of Australia (1984)[8] Kommandør av 1. klasse av Finlands hvite roses orden (1985)[9] Årets person i Financial Times (1996) Great Immigrants Award (2007)[10] Bodleymedaljen (2002)[11] | ||
Rupert Murdoch er sønn av avismannen Keith Murdoch. Han studerte filosofi, politikk og samfunnsøkonomi ved Worcester College, Oxford University, i Storbritannia.
I 1999 giftet han seg med kinesiskfødte Wendi Deng, som satt i styret for STAR TV, og er utdannet ved Yale. Sammen har de to barn: Grace (19. november 2001) og Chloe (17. juli 2003).
I juni 1999, bare 17 dager før bryllupet med Deng, ble han skilt fra sin andre ektefelle, estlandskfødte Anna Tõrv. Skilsmissen var bitter, og Tõrv mottok et skilsmisseoppgjør på omkring 200 millioner amerikanske dollar. Tõrv hadde giftet seg med Murdoch i 1967, de møttes da hun jobbet som journalist i avisen The News. Sammen fikk de tre barn, Elisabeth Murdoch (22. august 1968), Lachlan Murdoch (8. september 1971) og James Murdoch (13. desember 1972).
Murdoch har også datteren Prudence (1958), fra sitt først ekteskap (fra 1956 til 1967) med Patricia Booker.
Murdoch er svært mediesky, og forsøker å unngå at familien havner i medias søkelys.
Da hans far døde, overtok Murdock eierskapet av selskapet News Limited, som utgav en ettermiddagsavisen The News i Adelaide. Der var Keiths barndomsvenn, journalisten Rohan Rivett redaktør. I 1953 kom Rupert Murdoch tilbake fra Storbritannia for å overta jobben som direktør i avisen.
Til tross for liten erfaring, tok Rupert Murdoch til jobben med stor entusiasme, noe som smittet over på de andre ansatte. Tidligere hadde han kun skrevet små artikler, og da hovedsakelig i universitetsavisene. Ved å kjøre tabloid- og kjendisjournalistikk klarte han sammen med Rivett å drive opplagstallene og inntektene til The News i været.
For den unge forretningsmannen var ekspansjon det naturlige valget. I 1956 kjøpte han opp en sliten søndagsavis i Perth, samt ukemagasinet TV Week, med presentasjoner av TV-programmer, og ukebladet New Idea som var rettet mot kvinner. En forbedring av disse tre publikasjonene førte til økte opplager og økt salg. Murdoch hadde nå en god inntektsbase for videre ekspansjon.
En viktig milepæl var da The News begynte en kampanje for å løslate aboriginen Rupert Max Stuart, som var dømt for mord på en ung jente, julen 1958. Aboriginen var dømt til døden ved henging, og avisen var kritisk til bevisførselen. Etter massivt mediepress, og en komplisert juridisk prosess, ble straffen gjort om til livsvarig fengsel.
Etter denne hendelsen ble Murdoch siktet for oppvigleri, en anklage fra middelalderen som fremdeles fantes i engelsk-australsk lov. Å vinne en slik sak ville kreve ressurser News Limited ikke hadde. En av The News' politiske journalister hadde kontakter som muliggjorde at Murdoch kunne møte påtalemyndighetene for å inngå en avtale med dem. På grunn av hans tidligere upåklagelige oppførsel, og hans unge alder, ville anklagene bli frafalt såfremt Rivett ble sagt opp fra avisen og The News betalte det omgjørelsen av straffen til Stuart hadde kostet rettsvesenet. Rivett, som hadde vært Murdochs mangeårige venn, ble sagt opp med et brev som kun inneholdt ett avsnitt.
I 2002 finansierte Murdoch filmen Black and White, som fortalte historien om Stuart.
I årene som kom kjøpte han opp og utviklet aviser i New South Wales, Queensland, Victoria og Nordterritoriet, og stadfestet sin posisjon som en dynamisk forretningsmann. Da han kjøpte opp ettermiddagsavisen «The Daily Mirror» og det lille plateselskapet Festival Records, begge i Sydney, Australias største by, fikk han muligheten til virkelig å angripe sine hovedkonkurrenter i en opplagskrig.
I 1964 lanserte han The Australian. Australias første nasjonale avis, som hadde hovedkvarter i Canberra de første årene, senere flyttet de til Sydney. The Australian var en fullformatavis, som kunne ligne på The Times, i London, og var ment å gi Murdoch en posisjon som respektabel leverandør av kvalitetsnyheter. Avisen slet kraftig til å begynne med, og stadig nye redaktører i den, fant Murdochs stadige innblandinger umulig å leve med.
I 1972 kjøpte Murdoch den tabloide dagsavisen «The Daily Telegraph», i Sydney. I valget samme år, kastet Murdoch seg inn i valgkampen, og avisene hans støttet det Australske arbeiderpartiet og hjalp Gough Whitlam til makten; to år senere kastet han seg inn i gjenvalget, denne gangen mot Whitlam, og støttet generalguvernørens avskjedigelse av statsministeren.
I 1968 klarte han å sikre seg The News of the World før rivalen Robert Maxwell. News of the World var den mest populære engelskspråkelige avisen i verden, og hadde den gang et opplag på 8 441 966 i 1950. I 1968 var dette falt til omkring 6 millioner.
Det var den første overtakelsen der Murdoch risikerte å tape alt om han ikke lyktes. Han belånte alle eksisterende selskaper. Når han hadde fått kontrollen på avisen, tok det kort tid før han fikk tilbake fullstendig kontroll over sine australske eiendeler.
I 1969 kjøpte han The Sun, og konverterte den til tabloid format. Til tross for problemer med fagforeninger, klarte han å få opplaget i været ved å introdusere ting som toppløs dame på side 3, og horoskopspalte. I 2006 var opplaget til The Sun på over 3 millioner hver dag.
Senere kjøpte han The Times, gjennom en lang prosess, der de tidligere eierne så på Murdoch som den beste langsiktige eieren for å sikre fremtiden til avisen.
På 1980- og begynnelsen av 1990-tallet var Murdoch en støttespiller for det konservative partiet i Storbritannia, og dets første kvinnelige statsminister, Margaret Thatcher. Da den karismatiske Tony Blair ble leder for det britiske arbeiderparti, gjorde han en u-sving, og ble plutselig arbeiderpartiets bestevenn.
Hans inntog i USA startet med oppkjøpet av San Antonio Express-News i 1973. Straks etterpå startet han avisen Star, en ukeavis med sensasjons- og kjendisstoff for distribusjon på supermarked. I 1976 kjøpte han The New York Post.
I 1978 solgte Marvin Davis sin sine aksjer i filmdistribusjonsselskapet 20th Century Fox til Murdoch. Dette gav Murdoch full kontroll over selskapet.
Murdoch fortsatte aktivt å kjøpe opp mindre aviser og radiostasjoner, og 4. september 1985 ble han amerikansk statsborger for å tilfredsstille amerikansk lovgivning med hensyn til å kunne eie fjernsynsstasjoner.
I oktober 1986 lanserte han et fjerde nasjonalt reklamebasert tv-nettverk: Fox Broadcasting Company. Senere gikk han også inn på kabel-tv markedet, og stasjoner som Fox News, Fox Business Network, Fox College Sports, Fox Movie Channel, Fox Reality, Fox Soccer Channel, Fox Sports en Español, FSN, FUEL TV, FX, National Geographic Channel, SPEED Channel, SportSouth, TV Guide Network, med flere, så dagens lys.
Senere økte ekspansjonen i takt med økte inntekter. Selskapet ekspanderte inn i nye markeder i Europa, Asia, Latin-Amerika og Tyrkia, og utviklet nye produkter for internett, med eierskap i nasjonale og internasjonale systemer for markedsføring av utleie og salg av eiendommer.
I 2006 kjøpte selskapet MySpace. Senere ble Dow Jones & Company kjøpt opp. De utgir blant annet The Wall Street Journal som ble kjøpt for 5,8 milliarder amerikanske dollar.
I trettiårsperioden frem til 2012 var ingen britisk statsminister kommet til makten uten hjelp fra Murdoch.[12] Likevel benektet han i Leveson-høringene i 2012 at han noen gang hadde mottatt gjenytelser for slik støtte.[13] Murdoch avviste også kjennskap til telefonavlyttingen som ble foretatt av redaksjonen i News of the World. [14]
Bare dager før valget i 1979 skrev The Sun «at vi ved denne viktige anledningen bestemt oppfordrer vår lesere til å stemme Tory» - og Margaret Thatcher vant valget. Året etter la Murdoch inn bud på hele Times Group. Som eier av Times og Sunday Times kom han til å kontrollere 27 % av det britiske avismarkedet, men med Thatchers hjelp gikk kjøpet likevel igjennom. Murdoch var dermed Storbritannias mektigste medieeier. I 1990 skapte han kabel-tv-kjempen BSkyB. Murdoch likte aldri John Major, men særlig Sun likte Neil Kinnock enda dårligere og skrev på forsiden valgdagen i 1992: «Hvis Kinnock vinne i dag, kan den siste personen som forlater landet, vennligst skru av lyset». Neste dag, etter Majors knappe seier, skrev Sun på forsiden: «It's the Sun wot won it». Før valget i 1997 møtte Murdoch Tony Blair en rekke ganger. The Sun oppfordret sine lesere til å stemme på Blair, som vant med god margin. Murdoch var som Thatcher sterkt imot innføringen av euro, og Blair valgte å fortsatt holde Storbritannia utenfor eurosonen. Da Murdoch ønsket å legge inn bud på det italienske tv-selskapet Mediaset, diskuterte Blair dette med daværende statsminister Romano Prodi. Også Gordon Brown stod på god fot med Murdoch, inntil Sun høsten 2009 valgte å støtte Cameron i stedet. I 2011, en måned etter at Murdochs medier hadde støttet David Cameron frem til valgseier, kom Murdoch med forslag om å få overta BSkyB.[15]
Under Leveson-høringen beklaget Murdoch de personlige angrepene på Neil Kinnock i the Sun under valgkampen i 1992, men benektet at de var motivert av Labours trussel om innstramming av reglene for omfattende eierskap av media, noe som ville true Murdochs overtagelse av BSkyB.[16]
 | Det har blitt foreslått at informasjonen i denne artikkelens «kritikk»- eller «kontroverser»-avsnitt blir flettet inn andre avsnitt slik at man får en mer objektiv fremstilling av temaet. (Diskuter) |
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
