From Wikipedia, the free encyclopedia
Rudolf Brandt (født 2. juni 1909 i Frankfurt (Oder) i Brandenburg i Tyskland, død 2. juni 1948 i Landsberg fengsel) var en tysk jurist, offentlig statstjenestemann og offiser i SS. Han var med å administrere medisinske eksperimenter på mennesker i konsentrasjonsleirer.
Rudolf Brandt | |||
---|---|---|---|
Født | Rudolf Hermann Brandt 2. juni 1909[1][2] Frankfurt (Oder) (Det tyske keiserrike)[3] | ||
Død | 2. juni 1948[1][2] (39 år) Landsberg fengsel | ||
Beskjeftigelse | Jurist, advokat, stenograf | ||
Utdannet ved | Friedrich-Schiller-Universität Jena[4] Humboldt-Universität zu Berlin[4] | ||
Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1932–)[4] | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Medlem av | Ahnenerbe | ||
Brandt ble etter krigen dømt til døden for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
Rudolf Brandt var utdannet stenotypist. Etter et juridisk studium i Berlin og Jena promovering til Dr. jur. i 1934, ble han ministerialråd og sjef for ministerialbyrået i Rikets innenriksministerium. Allerede før dette var han i 1932 blitt medlem av NSDAP[5] (Medlemsnummer 1 331 536) og i 1933 av SS (medlemsnummer 129 771). Han fikk til slutt graden Standartenführer i SS.
Fra 11. desember 1933 var Brandt med i Reichsführers-SS-personlige stab. Fra 1936 arbeidet han som personlig administrativ offiser for Reichsführer-SS Heinrich Himmler. Han var også rådgiver og leder for ministerens kontor i Innenriksministeriet. Han kom med tiden å bli kalt «Himmlers høyre hånd».[6] Fra slutten av 1930-årene var han Himmlers forbindelsesoffiser til innenriksministeriet, og fra 1943 ministerialråd i innenriksministeriet.
Han var delaktig i administreringen av de medisinske eksperiment som ble utført på fanger i nazitysklands konsentrasjonsleirer. Blant annet hadde han ansvar for at minst 86 jøder ble myrdet slik at deres skjeletter skulle inngå i professor August Hirts samling i Strassburg.[6]
I Det tredje rikes aller siste dager var han en av Heinrich Himmlers få ledsagere. Han ble arrestert, antagelig i slutten av mai 1945, i Bremervörde.[7]
Etter andre verdenskrig ble han tiltalt av Det amerikanske militærtribunalet og stilt for retten i Nürnberg under Legeprosessen. Tiltalen dekket fire punkter:
Brandt erklærte seg ikke skyldig. Han ble i likhet med de andre tiltalte i prosessen frikjent på punkt 1, ettersom retten mente at det falt utenfor deres jurisdiksjon. På de tre andre punktene ble han kjent skyldig, ettersom han hadde vært ansvarlig for administrasjon og koordinasjon av eksperimenter i konsentrasjonsleirer, og dømt til døden.
Rudolf Brandt ble henrettet ved hengning på sin 39-årsdag, den 2. juni 1948.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.