Samlebegrep for tohånds skytevåpen med riflet løp From Wikipedia, the free encyclopedia
Rifle brukes på norsk vanligvis om et gevær med riflet løp. Riflegevær er skytevåpen laget for å avfyres med geværkolben mot skulderen. Riflingen inni løpet består av heliksformede styrespor, hvilket fører til at prosjektilet roterer og man oppnår bedre presisjon og større rekkevidde i forhold til glattborede løp.
Når de første riflene kom er ikke sikkert, men man regner at allerede på 1500-tallet ble det gjort eksperimenter med riflede løp. Man så at ved å ha skråstilte styrefjær på piler så øket treffsikkerheten, og man ville overføre dette til skytevåpen. De første riflene ble primært brukt som skarpskyttergevær, og infanteristene hadde fortsatt musketter. Først på 1800-tallet ble riflene masseprodusert, og tok over for musketten.
Styresporene (riflingen) i løpet griper inn i prosjektilet slik at kruttgass ikke slipper forbi, og dette skaper skyv bak prosjektilet. Vinklingen på riflene i løpet skaper rotasjon som muliggjør en stabil kulebane og hindrer kulbutering i den effektive skyteavstanden for det aktuelle våpen. Godset mellom to riflinger kalles bom. Det er rifling i de fleste moderne skytevåpen (unntaket er haglegevær som er glattboret). Maskingevær, maskinpistoler og pistoler har også rifling, men omtales ikke som rifler, heller ikke kanoner og andre grove skytevåpen med rifling.
Krag-Jørgensen er den mest kjente norskproduserte riflen. Rifle er det eneste skytevåpenet som er godkjent for jakt på storvilt i Norge, med unntak av bruk av hagle på rådyr. Svært mange jegere i Norge bruker sylinderlåsrifle (det vil si repeterrifle med sylinderlås) på storviltjakt.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
