fransk-amerikansk historiker, litteraturviter og filosof From Wikipedia, the free encyclopedia
René Girard (født 25. desember 1923 i Avignon i Frankrike, død 4. november 2015 i Stanford i California)[13] var en fransk-amerikansk historiker, litteraturviter og filosof innen den filosofiske antropologiske skole.
| René Girard | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | René Noël Théophile Girard 25. des. 1923[1][2][3][4]  Avignon[5] | ||
| Død | 4. nov. 2015[6][1][3][4] (91 år) Stanford (USA)[7] | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, historiker, antropolog, universitetslærer, litteraturkritiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | École des chartes (1943–1947) (akademisk grad: archivist palaeographer)[8] Indiana University Bloomington (1947–1950) (akademisk grad: doktorgrad, studieretning: historie)[8] | ||
| Far | Joseph Girard[8] | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[7] | ||
| Medlem av | Académie française (2005–2015) American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | 11 oppføringer
Ridder av Æreslegionen[9]
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres Guggenheim-stipendiet[10] Æresdoktor ved universitetet i Innsbruck Æresdoktor ved Universitetet i Montréal Æresdoktor ved Universitetet i Padova Æresdoktor ved Institut Catholique de Paris (2009)[11] Honorary doctor of the University of Antwerp Æresdoktor ved Vrije Universiteit Amsterdam Dr. Leopold Lucas-prisen (2006)[12] William Riley Parker Prize (1965) | ||
| Signatur | |||
 | |||
Han utgår i sine teorier fra en hypotese han har utviklet om at menneskers kulturer strukturelt bygger på et offer som en utvei ut av en mimetisk vold mellom rivaler. Han regnes som en kontroversiell filosof på grunn av at han er en skarp kritiker av moderne filosofi, og for de uttalt kristne standpunkter som han vever inn i sin forskning. Tre hovedtanker gjenkommer i hans verk: 1) det mimetiske begjær, 2) syndebukksbegrepet, og 3) at Bibelen gir svaret på 1) og 2).
René Girard kom fra sør i Frankrike. Mellom 1943 og 1947 studerte han middelalderens historie i Paris ved École nationale des chartes, og begav seg deretter til Indiana University, der han tok doktorgrad i historie i 1950. Samtidig begynte han å undervise i fransk litteratur der, og dette ble det område hvor han først skapte seg et navn, med essayer om Albert Camus og Marcel Proust.
Han underviste ved Duke University og ved Bryn Mawr College, og ble deretter utnevnt til professor i fransk litteratur ved Johns Hopkins University i Baltimore. Fra da av delte han sin tid mellom Johns Hopkins og Buffalo, til han ble professor ved Stanford University i 1981.
I Stanford var Girard den første til å inneha Andrew B. Hammonds professorat i fransk språk, litteratur og sivilisasjon. Han ble emeritus der i 1995.
Den 17. mars 2005 ble han valgt som etterfølger av Robert-Ambroise-Marie Carré i Det Franske Akademi (stol 37), noe som er den høyeste utmerkelse en fransk akademiker kan motta.
Girard har i sine verk om skjønnlitteratur villet undersøke om Prousts idé om psykologiske lover stemmer. Girard kommer i Mensonge romantique et vérité romanesque (1961) til at disse psykologiske lover eksisterer, og kaller dem mimetiske begjær; bortsett fra trangen til å tilfredsstille fysiske behov som for eksempel hunger, begjærer mennesket hva andre begjærer. Et begjær er således ikke direkte, men metafysisk, mener Girard; alle begjær og behov er ytterst sett begjær og behov for å finnes, og ofte å bli sett og respektert. De psykologiske begjær er mimetiske ved at de oppstår fra et ønske om å være som den andre som begjærer, å eie det han streber etter å eie.
Den som vekker begjær etter et objekt hos andre, kaller Girard mediator (médiateur). Slike mediatorer kan være eksterne, som en helt i en roman eller et idol, eller interne, som et gripbart menneske i den virkelige verden. Ifølge Girard blir mediatoren en rival og et hinder når den andre har begynt å begjære det aktuelle objektet. Om dette skriver Stendhal, Flaubert, Proust og Dostojevskij i sine romaner, viser Girard, og fremholder at det mimetiske i begjæret som regel er ubevisst hos mennesket, som i stedet ofte anser at dets begjær er autentisk.
Disse teoriene skulle Girard videreutvikle senere under sin akademiske karriere. Han antyder på sluttsidene av Des choses cachées depuis la fondation du monde (1978) at han tidvis kjente dyp håpløshet for samtiden på 1960-tallet, innen hans mer generelle teori om samfunnet og religionene tok form, og det er tydelig i nevnte arbeide at hans teori impliserer en viss askese, et nei til den motstandsløse tilfredsstillelse av begjærene som ofte framstår som typisk for tiden - og som Girard brennemerker som vulgærpsykologiserende tomhet.
I La violence et le Sacré (1972) kommer han tilbake til rivalforholdet som kommer fra det mimetiske begjær. I den snøballeffekt som kommer av et oppvekket begjær etter et objekt, kommer menneskene til å utse en syndebukk som de anser være roten til det raseri som er oppstått, ettersom de er ubevisste om det mimetiske i sine begjær. Denne syndebukken, mener Girard, kan være mer eller mindre vilkårlig valgt, og får rollen som et forsoningsoffer i den hensikt å gjenskape orden.
Girard mener at dette er de psykologiske lover som har skapt arkaiske religioner og rituelle offer, av myter som gjengivninger av historien, og tabuer for å forby adgang til de områder som utløste en krise. Girard har med disse teorier stilt seg mot Claude Lévi-Strauss, men også mot Sigmund Freuds og Karl Marx' forklaringer til hvordan sivilisasjoner oppstår - samtidig som hans teori om religionens oppkomst tydelig knytter an til Freuds hypotese i Totem und Tabu (1913), men delvis gir den en snuoperasjon.
Han fullførte fremstillingen av sin teori i Des choses cachées depuis la fondation du monde (1978). Han har knyttet teorien til såvel Émile Durkheim som Charles Darwin, men tar i denne bok også opp kristendommen og Bibelen for første gang. I samband med disse teorier har han definert makt som fravær av mimetisk begjær, en holdning som han hevder at Jesus - men ikke den institusjonelle kristendom - gir et radikalt uttrykk for.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
