amerikansk film fra 1940 From Wikipedia, the free encyclopedia
Rebecca er en amerikansk psykologisk thriller fra 1940 regissert av Alfred Hitchcock og med Laurence Olivier og Joan Fontaine i hovedrollene. Filmen er basert på Daphne du Mauriers roman med samme tittel fra 1938. Filmen handler om en ung kvinne som innleder et bekjentskap med en mystisk millionær som nylig har blitt enkemann. Hun gifter seg med ham og flytter inn på hans gods, men skyggen fra hans avdøde kone, Rebecca, hviler tungt over stedet. I tillegg kommer hun i opposisjon til den særegne husholdersken. Filmen har blitt beskrevet som en gotisk thriller.[1]
Rebecca | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Sjanger | Psykologisk thriller / Romantikk / Drama | ||
Utgivelsesår | 1940 | ||
Prod.land | USA | ||
Lengde | 2 t. 10 min. | ||
Aldersgrense | 16 (Norge) | ||
Bak kamera | |||
Regi | Alfred Hitchcock | ||
Produsent | David O. Selznick | ||
Manusforfatter | Joan Harrison Robert E. Sherwood | ||
Musikk | Franz Waxman | ||
Sjeffotograf | George Barnes | ||
Klipp | W. Donn Hayes | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Laurence Olivier Joan Fontaine Judith Anderson George Sanders | ||
Annen informasjon | |||
Budsjett | USD 1,29 millioner | ||
Prod.selskap | The Selznick Studio | ||
Premiere | 12. april 1940 (USA) 27. desember 1946 (Norge) | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Filmen ble belønnet med to Oscar, inkludert for Beste film. Forøvrig et dette den eneste av Hitchcocks filmer som har vunnet Oscar for beste film.[2]
Dette var den første filmen som Hitchcock lagde i USA.
Filmen handler om en ung og uskyldig kvinne, som etter kort tids bekjentskap gifter seg med den mystiske millionæren Max de Winter – for deretter å bli ført til hans gods i Cornwall. Men den unge fru Winter blir ikke lykkelig der. For over dette storslagne hjem hviler skyggen av Winters nylig avdøde kone, Rebecca. Hennes rom står avstengt i vestfløyen som om hun fremdeles bodde der - det eneste som har utsikt mot sjøen. Hennes ånd holdes levende av den ondsinnede husholdersken fru Danvers. Hun kommer raskt i opposisjon til Winters nye kone - og det blir etterhvert klart at husholdersken har til hensikt å drive henne inn i den samme sinnssykdom som Rebecca led av.
Verken i boka eller i filmen navngis noen gang heltinnen, en detalj som bidrar til en følelse av underliggende, fryktelig uvisshet som Hitchcock ofte klarer å mane fram i sine filmer. Filmens plot ligner litt på den kjente eventyrfortellingen om Askepott.[2]
Innspillingen ble gjort høsten 1939 og foregikk i Del Monte i Monterey County og Santa Catalina Island (begge i California).[3]
Produksjonskostnadene var på 1,29 millioner dollar (omtrent en halv million mer enn planlagt).[3]
Rebecca har fått så mye som 100% på Rotten Tomatoes.[4]
VGs anmelder skrev følgende da den gikk på norske kinoer i 1946: «Rollebesetningen er fremragende, Laurence Olivier og Joan Fountaine har de ledende roller, og særlig hun leverer en førsteklasses prestasjon. Fotograferingen er usedvanlig dyktig utført. Hitchcock kan dette med vinkler og perspektiv».[5] Journalist Sven Egil Omdal beskrev den i 2010 på følgende måte: «Den gotiske stemningen i de tunge engelske interiørene i herskapshuset Manderley i Cornwall hvor enkemannen Maximilian de Winter (Oliver) tar sin unge, nye kone (Fontaine) utnyttes mesterlig av Hitchcock. Slutten er ren nytelse i thrillerkunst».[6] Aftenbladets redaksjon kåret den i 2010 til den nest beste Oscar-vinnende film på 1940-tallet.[7] Dagblad-journalist Eirik Alver skrev følgende i 2007: «Hitchcocks første amerikanske film, fra 1940 er utvilsomt en av hans beste. Dette er klassisk Hollywood på sitt beste. En stjernespekket rolleliste, nydelig fotografering, stemningsfull musikk - og et mysterium som sakte rulles opp. Tempoet er så rolig at det gir god mulighet til å la den gufne stemningen riktig synke inn».[8]
Filmen ble belønnet med Oscar for beste film og for beste foto. Den ble nominert i ytterligere ni kategorier.[9]
Det amerikanske filminstituttet har kåret Judith Andersons rollefigur til filmhistoriens 31. beste skurkeskikkelse.[10]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.