tysk-britisk politiker og europakommissær From Wikipedia, the free encyclopedia
Ralf Gustav Dahrendorf, baron Dahrendorf av Clare Market, (1929–2009) var en tysk og britisk liberal politiker (SPD og FDP), sosiolog og filosof. Dahrendorf var europakommissær i kommisjonen til Franco Maria Malfatti og før dette parlamentarisk statssekretær i Tysklands utenriksdepartement. Han ble innvalgt til Forbundsdagen i 1969. Dahrendorft var fra 1944 til 1945 arrestert som medlem av en antinazistisk ungdomsgruppe. Han ble i 1988 britisk statsborger i tillegg til å være tysk.[17]
| Ralf Dahrendorf | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. mai 1929[1][2][3][4] Hamburg[5][6] | ||
| Død | 17. juni 2009[1][2][3][4] (80 år) Köln | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, politiker, sosiolog, statsviter, universitetslærer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universität Hamburg London School of Economics Saarland universitet | ||
| Ektefelle | Ellen Dahrendorf (1980–)[7] | ||
| Far | Gustav Dahrendorf[8] | ||
| Mor | Lina Witt[8] | ||
| Parti | Liberaldemokratene Sozialdemokratische Partei Deutschlands Freie Demokratische Partei | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia Tyskland | ||
| Gravlagt | Ohlsdorf gravlund | ||
| Medlem av | 7 oppføringer
Sozialistischer Deutscher Studentenbund
National Academy of Sciences (1977–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) American Academy of Arts and Sciences American Philosophical Society British Academy Det polske vitenskapsakademi[9] Det russiske vitenskapsakademi | ||
| Utmerkelser | 22 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Storkors av Leopold IIs orden Kommandørridder av Order of the British Empire Baden-Württembergs fortjenstorden (1999) Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Fyrsten av Asturias' pris for samfunnsvitenskap (2007)[10] Sigmund Freud-prisen for vitenskapelig prosa (1989)[11] Schader Award (2009) Reinhold Maier-Medaille (1994) Goethemedaljen (1998)[12] Storkors av den luxemburgske Fortjenstordenen Storkors av Republikken Italias fortjenstorden Æresdoktor ved Universitetet i Warszawa Æresdoktor ved Katholieke Universiteit Leuven Theodor Heuss-prisen (1997)[13] Stort ærestegn i gull med bånd av Ærestegnet for fortjenester Fyrstinnen av Asturias-prisene Fellow of the British Academy Walter Hallstein-prisen (2002) Honorary Fellow of the Royal College of Surgeons (1981)[14] Nevitt Sanford Award for Outstanding Professional Contributions to Political Psychology (1989)[15] Honorary doctorate Paris Descartes University (1994)[16] | ||
Han ble født i Hamburg som sønn av den sosialdemokratiske riksdagsmannen Gustav Dahrendorf og Lina Dahrendorf. Faren ble arrestert av nazimyndighetene og sendt i konsentrasjonsleir, og som 15-åring ble også Ralf sendt i konsentrasjonsleir på grunn av sine antinazistiske aktiviteter.[18]
Etter andre verdenskrig studerte han filosofi og klassisk filologi i hjembyen, hvor han tok den filosofiske doktorgraden i 1952 med avhandlingen Begriff des Gerechten im Denken von Karl Marx. Deretter tok han enda en doktorgrad ved London School of Economics, med tittelen Unskilled Labour in British Industry, og ble senere professor i sosiologi i blant annet Hamburg, Tübingen og Konstanz.[17]
Han var først medlem av det sosialdemokratiske partiet SPD, men gikk senere over til det liberale Freie Demokratische Partei. 1968–1969 var han medlem av parlamentet i delstaten Baden-Württemberg, og 1969–1970 var han medlem av det tyske parlamentet, Forbundsdagen, samtidig som var han parlamentarisk statssekretær i Auswärtiges Amt, det tyske utenriksdepartementet. I 1970 ble utnevnt til Europakommissær med ansvar for utenrikshandel og EECs utenrikspolitiske forbindelser (1970–1972), og deretter for utdannelse, forskning og vitenskap (1973–1974).
Som akademiker er Dahrendorf kjent som en av de store ekspertene på sosial klasse. Han etterfulgte Theodor Adorno som leder for Deutsche Gesellschaft für Soziologie i 1967 og hadde dette vervet til 1970. I 1974 ble han som den første utlending, rektor ved London School of Economics. [19] Deretter var han professor i sosiologi ved universitetet i Konstanz 1984-1986, og underviste ved Russell Sage Foundation i New York 1986-1987. Samtidig var han fra 1982 til 1987 styreformann for den FDP-nære stiftelsen Friedrich-Naumann-Stiftung i Tyskland. I perioden 1987-1997 var han så Warden ved St Antony's College ved University of Oxford, og fra 1991-1997 prorektor ved Universitetet i Oxford.
Fra 2005 og til sin død var han forskningsprofessor ved Wissenschaftszentrum Berlin für Sozialforschung.[17]
I 1988, samme år som han ble britisk statsborger (han hadde deretter dobbelt tysk/britisk statsborgerskap), ble han også medlem av det liberaldemokratiske partiet i Storbritannia. Han ble utnevnt til Knight Commander av Order of the British Empire i 1982, en verdighet som for britiske borgere er forbundet med retten til å føre tiltaleformen sir. Etter at han ble britisk borger ble han dermed kjent som Sir Ralf Dahrendorf. I 1993 ble han utnevnt til life peer som baron Dahrendorf av Clare Market in the City of Westminster av dronning Elizabeth II, og ble dermed medlem av det britiske Overhuset og kjent i Storbritannia som lord Dahrendorf.[17] Han satt i Overhuset som partipolitisk uavhengig (crossbencher). Clare Market i adelstittelen er selvvalgt, slik vanlig praksis er ved adlinger, og er en plass i nærheten av London School of Economics som blant annet brukes som parkeringsplass for LSE. Dahrendorf valgte å hedre LSE på denne måten, samtidig som tittelen er et uttrykk for den liberale humoren ved LSE.[trenger referanse]
Han var gift tre ganger. Med sin første kone Vera, en medstudent ved LSE som han giftet seg med i 1954, hadde han tre døtre: Alexandra, Nicola og Daphne Dahrendorf. Hans andre kone var historikeren Ellen Dahrendorf. Hans tredje kone, Christiane Dahrendorf, som han giftet seg med i 2004, er en lege fra Köln.
Dahrendorf bodde etter at han ble pensjonert delvis i London og delvis i Bonndorf. Han døde av kreft i Köln.[20]
Ralf Dahrendorf ble tildelt flere prestisjetunge ordener:
Videre ble han hedret med en rekke priser:
Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte å være blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[21]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
