From Wikipedia, the free encyclopedia
RNA-spleising er en prosess som skjer etter at DNA har blitt transkribert til RNA, der introner fjernes og eksoner skjøtes sammen. Eukaryote budbringer-RNA (messenger RNA, mRNA) kan ikke oversettes direkte til et protein. Etter transkripsjonen kalles RNAet forløper-mRNA (pre-mRNA) og det inneholder overflødige ribonukleotider (intron) som må fjernes. Gjenværende fragmenter (ekson) blir skjøtet sammen og utgjør modent mRNA som et ribosom kan oversette til et protein. Slik blir de modne mRNA kolineære med proteinene de koder for.
Spleisingsprosessen blir katalysert av et spleiseosom, som er et stort RNA-protein-kompleks. Spleiseosomet gjenkjenner intron-ekson grenser og fjerner mellomliggende intron slik at to omkringliggende eksonene blir limt sammen. I sjeldne tilfeller kan spleising katalyseres av RNA-trådene på egen hånd. Denne prosessen kalles selv-spleising.[1]
Alternativ spleising er et vanlig fenomen i Eukaryota. Ekson fra pre-mRNA kan kobles sammen på mange måter under spleising: noen ekson kan være utelatt, andre skjøtet med bruk av alternative spleisesteder eller intron kan beholdes. Dette resulterer i ett gen kan kode for flere proteinprodukter (isoformer), ofte med ulike funksjoner. Hos familien av gener kalt neurexiner kan hver pre-mRNA bli spleiset på tusenvis av forskjellige måter, og tusenvis av varianter av proteinet kan dermed bli laget fra en primærtranskripsjon.[2]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
